Da jeg oppdaget at jeg hadde gått glipp av første del av den svenske serien Selma og Sophie blei jeg ordentlig gretten! Men etter å ha sett den andre og siste episoden er jeg egentlig bare glad til!
Handlinga i episode to går i korthet ut på at Selma Lagerlöf skal få Nobelprisen, hun reiser til Stockholm sammen med sin kjæreste Valborg Olander, her dukker Sophie Elkan også opp og det blir sjalusitrøbbel. Siden jeg nettopp leser Selma Lagerlöf - livets vågspel (Natur och Kultur 2002) av Vivi Edström, veit jeg litt om dette, og jo : akkurat det stemmer. Men kan ikke si at jeg tror på den "såpevrien" filmen viser.
Men at Selma Lagerlöfs tidligere fostersønn, Nils Holgersson, presset henne til å skrive Nobelpristalen på nytt fordi han ikke likte den feministiske vrien i talen stemmer derimot ikke i det hele tatt! Som pressmiddel bruker han i følge filmen noen brev han har stjålet fra Selma Lagerlöf hvor altså Sophie skriver om sin kjærlighet til den store forfatterinnen. Og for å unngå skandale skriver Selma da en helt ny tale!
Bare oppspinn fra ende til annen! Selma fikk Nobelprisen i 1909. I 1914 er fostersønnen 12 år, (s 447 i Edströms bok) det vil si at han bare var 7 år da Nobelprisen ble utdelt! I voksen alder utvandret han til Amerika, og Selma sendte flere brev til ham der, noe hun neppe hadde gjort hvis han hadde behandlet henne slik filmen påstår.
Jeg KAN akseptere at man velger ut NOEN historier fra Selmas lange liv, og en viss dikterisk frihet kan produsenten kanskje tillate seg, men denne historien helt tatt fra lufta blir for drøy! Finnes det ingen grenser for hva slags sprøyt man kan finne på om en person som ikke lenger har muligheter til å forsvare seg selv der hun ligger i sin grav! Hvis ikke svenskene greier å lage bedre dramatisering om en av de største forfattere gjennom tidene enn dette tabloide mølet burde de ha droppet hele greia! Jubileum eller ikke.
Måtte Selma gjenoppstå som ett av de mest grusomme spøkelsene fra bøkene sine og skremme vettet av hele gjengen!
PS: har forstått det slik at svenskene i dag ikke har det store forholdet til Selma Lagerlöf. Kan det være fordi de er blitt tvangsfora med denne boka på skolen? For den ER jo litt drøy som barnebok. Eller som Vivi Edström sier : innimellom er den ”tråkig”! Boka er som kjent kommet ut i flere utgaver og Selma selv forkortet den i en seinere utgave sammen med Valborg Olander!
PS 2: her har dere forresten Selma Lagerlöfs tale i sin helhet, og ikke bare et utdrag som i filmen. Dette er en av de beste taler som er blitt skrevet, og i følge Edstrøm er det den eneste Nobelpristalen som blir husket i dag.
PS 3 : jeg kan forresten varmt anbefale denne boka for alle som liker Selma Lagerlöfs bøker!
Kjekt at du skriv eit innlegg og korrigerer litt av inntrykket frå serien. Den blei voldsomt tabloid ja.
SvarSlettJeg likte serien kjempegodt, jeg, og at alt ikke er korrekt kan jeg leve med. ;-) Og de to delene kunne man godt se hver for seg, fordi de var nesten enkeltstående.
SvarSlettHadde serien hatt navnet "Agnes og Veonica", hva hadde du tenkt om den da? (Altså at de ikke brukte en historisk person, men hadde helt samme handling).
Elin : jeg har som sagt bare sett den andre delen! Og - hvis det hadde vært fiktive personer? Klarer ikke å forestille meg det med den handlinga og nobelprisen og greier! Men hvis Selma ikke hadde eksistert? Nei, ikke da heller! Sorry!
SvarSlettOg hva med en fiktiv litterær pris? Tenk deg at alt er fiktivt?
SvarSlettElin. Jeg synes at for mange elementer er tatt fra Lagerlöfs eget liv - men altså fordreid. At denne fostersønnen - med feil alder i følge originalen - skulle være SÅ opptatt av å forandre på Lagerlöfs tale blir litt søkt for meg.
SvarSlettJeg har ikke lest brevene mellom Lagerlöf og Elkan og vet heller ingen ting OM hvor redde de evt. måtte være for å bli "avslørt".
Men OK : sett at hele greia var fullstendig fiktiv. Lagerlöf har ikke eksistert. Boka handler om en stor forfatter som har et forhold til en annen kvinne på 1800-tallet, de brevveksler, noen stjeler "kompromitterende" brev, og bruker dem for å presse henne til å forandre en tale. Forfatteren og hennes to elskerinner diskuterer om de skal la seg presse, men forfatteren gir etter. Jeg synes fremdeles det blir litt søkt.
En annen ting : den gangen hadde jo ikke kvinner noen seksualitet. Nå mener jeg selvfølgelig "offisielt". (Skjønt mange var kanskje så undertrykte at deres seksuelle følelser var helt fortrengt, en slags åndelig kjønnslemlestelse?) Var "lesbiskhet" (kvinnelig homoseksualitet) i det hele tatt et begrep den gangen? Ville noen hvis de kom over brevene forstå hva det egentlig dreide seg om. (Jeg veit svært lite om dette. Jeg bare spør)
Ellers var forholdet mellom Selma og Sophie bare "platonisk". Elkan ville ikke ha noen fysisk kontakt med Lagerlöf - i følge Edströms bok. Men hun tålte heller ikke at Lagerlöf hadde seksuelt forhold til andre kvinner (Altså her Valborg, som Selma ifølge Edström HADDE et sekseult forhold til. Derimot hadde Elkan selv et forhold til en annen (gift) mann i en periode. Etter at hun ble kjent med Selma. Men akkurat dette har jo ingenting med ditt spørsmål å gjøre.
Egentlig skal jeg betale en føkkings regning i nettbanken min, men det var mye morsommere å diskutere dette.
Nei, skulle man ha laget et drama om kvinners kjærlighet på denne tida, gjerne en kvinnelig forfatter, og gjerne INSPIRERT av en kjent persons liv, så måtte det gjøres fra basic. Og ikke med så mye elementer fra en virkelig persons liv.
Nej, vi använder inte "Nils Holgersson" som läsebok längre. ;-) Jag kan åtminstone inte komma ihåg att vi läste särskilt mycket Lagerlöf alls i skolan. Knappt något faktiskt.
SvarSlettMen jag är ju från det enda landskapet som inte fick ett eget avsnitt i boken. Vi kanske bara är sura på henne. Skolorna i övriga Sverige kanske inte läser annat.
Tackar tackar, Marika! Nei jeg skjønner jo at dere fra Halland har et litt lunkent forhold til denne boka! Kanskje til Selma Lagerlöf över huved taget också!
SvarSlett