Er dette med biografier for ungdom et særegent norsk fenomen? Gyldendal er jo helt ”vilde med” biografier for å si det med danskene, og Omnipax med Jon Ewo i spissen er ikke borte de heller. (Og jeg som trodde at biografier var mest populær blant gamlinger. )
Gyldendal drar i år i gang IKON – serien om
” om det 20. århundres største forbilder, skrevet av forfattere som gløder av engasjement. Flere hundre ungdommer har vært med på å plukke ut sine ikoner”
Og de største ikonene blant dagens norske ungdom er altså
- Nelson Mandela. (Ikke helt uventet, kanskje)
- 2Pac (Burde heller ikke forbause noen), men
- Walt Disney (?) og til slutt
- Marilyn Monroe?
En 18 – åring er født i 1990. Altså 35 år siden Marilyn Monroe var på toppen. For å sammenlikne skulle altså det tilsi at jeg som 18 – åring (Det var i 1971, dæven så god jeg er i hoderegning, ikke har jeg noen kalkulator for hånden heller! Og det skulle vel med all ønsket tydelighet vise at jeg også i dag passerte alzheimer - testen til min fordel. ) skulle være opptatt av filmskuespillere fra 35 år før, altså fra 1930 –åra! Som foreksempel Betty Davis, Gary Grant eller Mae West. Eller Fred Astair. Det var mine foreldres idoler, det. Så – det må være andre årsaker til at kidsa velger Marilyn i dag!
Her noen mulige svar:
- Dagens kvinneideal er atskillig mer glamorøst enn det idealet som rådde da jeg var ung. (I anti sminke og BH – tida, haha vi hadde nok sett litt ned på Marilyn, vi!)
- Boka forteller om Marilyns (eller Norma som hun egentlig het) drømmer om å bli stjerne og veien mot toppen. Og akkurat DETTE bør jo appellere til dagens wannabe-er!
- Dessuten vil nok MMs tragiske livshistorie med mye melodrama fenge ungdommen.
- Og de vil kjenne seg igjen i Marilyns usikkerhet.
- Og i denne ubendige trangen til å bli sett! Altså blandet med usikkerhet. Som fikk Kjersti Scheen til å bli forfatter. (s 13) Og andre av oss til å bli bloggere. (?) (Så ville jeg jo gjort det jævlig dårlig på IDOL – ådissjøn også, da!(Uansett øvre alder-grense)) (Men nå begynner jeg å bli farlig selvopptatt).
Boka har en liten linkesamling bak. Blant annet anbefaler forlaget oss å gå in på youtube (ignorerer virusfaren, Gyldendal?) for å finne det klippet hvor Marilyn synger Happy Birthday for presidenten. (Bare søk på Marilyn Monroe og du finner flere versjoner av denne begivenheten.)
Akkurat det klippet tror jeg ikke at jeg orker en gang til, vi tar heller denne videoen, vi, fra den gangen hun er på toppen. Og som også sier litt om Marilyns ønske om å bli elsket.
Som alle veit : det gikk jo gæernt med Marilyn. Og det samme må man jo kunne si om den franske divaen også. Betviler at HUN blir valgt som IKON i neste slepp av denne serien! I tilfelle skal jeg spise hatten min!
Til slutt litt om utstyret:
Gyldendal : dere KUNNE jo ha spandert litt flere bilder! Og de der stjernene som dekker hele sida flere steder i boka er bare så amatøraktig! Men for meg spiller jo akkurat det ingen rolle, siden jeg bare jobber med tekst. Dessuten har bøkene en pregnant tekst uten bilder. Gefundenes fressen for produksjon i braille! Noe jeg har blogget om før!
PS: Nei jeg har ikke hatt. Ikke så mange andre hodeplagg heller. Det må bli en av de billige luene jeg pleier å kjøpe på H&M. I Marilyns ånd får jeg ta den med de paljettene på. Fjorårets modell. Men tror altså ikke at risikoen blir så stor!
PS 2: Litt morsomt : Marilyn var bokorm! Også FØR hun traff Arthur Miller. Foreningen Les! Kan dere få noe ut av dette interessante faktumet?
PS 3: Ja, da! Boka har tidslinje, filmografi, og en kort litteraturliste.
PS 4: På tide å komme seg ut i høstsola! Foreløpig uten lue. Så Oslos befolkning får vente enda litt til med å se paljett-lua mi!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar