Denne boka fikk jeg problemer med

Handlinga er fra et lite sted, vi møter blandt andre

• Sofie, ca 14, spiller fotball, det samme gjør den ett år eldre broren,
• Espen, men hvorfor oppfører han seg så rart for tida?, Espens kamerat
• Jonna, spiller også fotball, forelsket i Sofie,
• Julie, nok et fotballtalent, bestevenninne med Sofie, kneskadet viser det seg,
• Kristoffer, 2 år, søt, som Sofie elsker å være barnevakt for,
• Flere andre ungdommer som spiller fotball, ikke så mye annet å ta seg til på dette stedet kanskje,
• Foreldre, noen har det svært travelt.

Sentralt i handlinga fotballcup.

Tilbake til Espen, han har en del rare idéer, opptatt av ”tegn”, ”oppdrag” ”pakt” ”spioner” å være ”bæreren” og liknende begreper. Først trodde jeg at det var en dårlig fantasy , men så skjønner vi at han har store psykiske problemer. Jeg synes ikke at temaet er behandlet på en skikkelig måte, slik man burde kreve av en bok for ungdom.

Personskildringa blir for enkel og jeg liker heller ikke at det blir gjort et spenningsmoment av en tung psykisk lidelse. Han har – til søsterens store bekymring – et balltre av metall. Hva skal han bruke det til, mon? Videre har han vrangforestillinger i forbindelse med to år gamle Kristoffer. Som en følge av dette kommer to-åringen opp i en farlig situasjon før det hele løser seg etter en del dramatikk.

Et annet tema i boka jeg hadde ønsket hadde blitt behandlet på en annen måte er lesbisk kjærlighet.

”- Hva skal det bety, liksom? At alle fotballjenter er lesber? Er det dét du og den teite faren din går rundt og tror? 28

”Ida, tøffe, morsomme, guttegærne Ida, ble skikkelig forbanna fordi Einarsen slang med leppa og antydet at hun var lesbe. Det var det hun ble forbannet for, ikke det med gullskoene. Det var det verste Ida kunne tenke seg.”

Da en profilert spiller på kvinnelandslaget i fotball ble ”mistenkt” å være lesbisk for noen år siden, var det veldig om å gjøre for henne å avkrefte det så fort som mulig. Jeg æ’kke homo, jeg nei! Selv om jeg driver med en ”mannlig” syssel.

Det viser seg siden at Julie, en av de beste på laget, er forelsket i Karine, den noe eldre treneren. Julie er fortvilet og forteller det til sin beste venninne Sofie, som sier ”Og så da!?”... - eller det er jo akkurat det hun ikke gjør! På den ene siden trøster hun venninnen og samtidig er hun sjeleglad for at det ikke er henne det gjelder.

”Jeg er glad det ikke er meg, stikker det plutselig Sofie. At det ikke er meg som må møte fliret til Einarsen, det nye kallenavnet Kasper helt sikkert finner på, de nysgjerrige spørsmålene i øynene på de andre. Jeg er ikke modig, ikke i det hele tatt. Hadde det vært meg, hadde jeg latt som ingenting og holdt kjeft.” 98

”... da vet du at det er på ordentlig. Og da hjelper det ikke om det er sært eller flaut eller ... noen kommer sikkert til å si at det er sjukt?” (Julie s. 98)

”Sofie ser redselen i venninnens ansikt” etc etc

Siden forteller Sofie det til Ida, som sier ”Du kødder”! Og lurer på om Sofie virkelig er sikker.

”Sofie greier ikke å uttrykke den skamfulle sannheten som plutselig går opp for henne: jeg spurte ikke hva Julie mente fordi jeg var for feig til å høre svaret. Fordi jeg ikke hadde lyst til å stå der og føle meg flau og usikker. Det er det jeg er. En ynkelig feiging som ikke tør å møte det som er annerledes” 123

Jeg veit jo at litteraturen skal være en gjenspeiling av virkeligheten, men blir ikke dette litt far out? Verden HAR da tross alt gått litt framover. Også tatt i betraktning hvor få ungdomsbøker med lesbiske og homofile i ledende roller som kommer ut (HAR det egentlig kommet noen siden Jakten av Baroch Tendler fra 2009, som skildret en litt søt kjærlighetshistorie mellom to gutter) så er det synd at dette blir servert i en ungdomsbok av i dag. Temaet blir heller ikke forløst i boka, men blir hengende i løse lufta.

Ikke én gang i løpet av denne boka kommer det noe positivt om lesbisk kjærlighet. Det er skambelagt, flaut, sjukt og vekker bare medlidenhet. Nei, det er ikke forbudt å skildre homofobe eller negative følelser i forbindelse med homofili (vi veit jo at homofobi dessverre eksisterer også i dag) , men da kreves det mer litterære ferdigheter enn denne forfatteren har.

Samtidig blir Sofie sammen med Jonna, en kamerat av Espen og ett år eldre enn henne - altså etter litt nøling og famling. Nei, hetero er nok tryggest. Det er i hvert fall normalt.

Jeg skulle ønske at denne boka ikke var kommet ut.

Boka heter Tegn og er skrevet av Anne Ch. Østby. Mye tyder på at forlaget har stor tro på boka, siden den sendes ut på bokbloggturné.