Den kjærligheten, den kjærligheten....

Anneli Klepp debuterte med Lusne forviklinger i 2006. Boka handler om en gutt som har dysleksi uten at noen oppdager det før langt oppe i barneskolen og som dessuten blir forsømt av sine (uhyggelig teite) foreldre. Trass i at temaet er trist nok er boka skrevet som et forviklingsdrama med ganske drastisk humor- og dette uten at det går på bekostning av budskapet. Faktisk var boka ganske morsom.
Siden debuten i 2006 har det kommet ut ikke mindre enn 8 barnebøker av samme forfatter, derav noen lettlestbøker.

Årets bok Hvis du elsker meg er av det mer alvorlige slaget, og det er knapt et tema som ikke blir behandlet i denne boka;

• Brutale stefedre,
• mødre som lar seg kue ( se over) og ikke strekker til overfor sønnen,
• å rømme hjemme i fra,
• venninner som glir fra hverandre,
• uvennskap,
• vennskap,
• forsoning,
• sorg og savn grunnet

1. en død farmor
2. en død mor

• far som ikke strekker til fordi han er oppslukt av sorgen,
• opptatte foreldre med liten tid til barna,
• forelskelse.

Og det på litt over 200 sider.

Jeg trenger vel ikke legg ut en spoilervarsel hvis jeg røper at det ender bra for alle til slutt. Språket er greit om ikke direkte briljant.

Da svinger det mer rundt Hallo – elsk meg da ! av Johanna Thydell. Ja, her er språket virkelig heftig! Også i denne boka finner vi den typiske Tuppen og Lillemor-historien. Mens hovedpersonene i Klepps bok er rundt 12 år, er fortelleren (Nora) i Thydells bok 17 år, og forfatteren har virkelig fått til å lage et overbevisende portrett av ei ung jente. Her er sterke følelser, men også humor og selvironi. Dessuten får vi mye ”norisk” ”livsvisdom”.
Temaer er

• Å være mer uerfaren enn bestevenninna
• Mindre pen enn bestevenninna
• Å finne den rette
• Er han interessert eller er han ikke interessert?
• Er vi sammen eller er vi ikke sammen
• Mindreverdighetskomplekser
• Usikkerhet kontra selvsikkerhet
• Men først og fremst forholdet mellom Nora og bestevenninnen Lisa, og forfatteren går dypt for å skildre Noras sorg over tapet av ei venninne som har vært en viktig støtte for henne gjennom hele barndommen.
  

Personlig satte jeg pris på dette at venninna er så mye viktigere for Nora enn alle kjærlighetsgreiene. (Og akkurat det er vel litt uvanlig i en ungdomsbok.) Et stykke uti boka tok jeg meg i å savne litt framdrift, kanskje det ble litt mye monolog, men så er jo ikke jeg i målgruppa heller da.

Hovedpersonen i boka heter altså Nora Jonasson, dette er en lek med navnet til den kjente og kanskje noe oppskrytte (nei guri mlla skal jeg liksom leke musikkskribent også nå da!) sangerinnen Norah Jones men navnet sikter også til Nora Helmer i et Dukkehjem av ... ja herreguddetveitderejo! Som Nora i Ibsens stykke går også Thydells Nora gjennom en modningsprosess. Jeg regner med at det er derfor forfatteren referer til denne kjente litterære skikkelsen.

Den norske tittelen er altså Hallo, elsk meg da. Jeg synes den svenske tittelen sier mer om innholdet; Ursäkta att man vill bli lite älskad.


Det norske omslaget viser ei jente som slenger med sitt lange hår og som dessuten har tannregulering. Jeg innrømmer at jeg ikke finleste hvert eneste ord i boka men kan ærlig talt ikke huske at Nora brukte regulering. Ser hun ikke også en del yngre ut enn en 17-åring?

På det svenske omslaget har Nora en mer ”deppresiv” holdning og passer på alle måter bedre til teksten. Jeg fatter ikke hva det norske forlaget HAR tenkt med dette omslaget men en eller annen tanke MÅ det jo ha vært.

Så til slutt litt om oversettelsen. Noe av det vanskeligste som finnes er vel å oversette svenske slanguttrykk. ”Kanon” er et typisk svensk uttrykk men jeg er ikke sikker på om det er innarbeidet i det norske språket. Svenskene sier ofte ”hvaheterdet” når de ikke med en gang kommer på hva de skal si, men dette er heller ikke vanlig i Norge. (Den eneste nordmannen jeg kjenner som bruker dette uttrykket er faktisk jeg selv, men så har jeg da også bodd i Sverige i en riktig nok fjern fortid. ) ”Det var som søtten” regner jeg med er oversatt fra ”det var som sjutton”. Helt vanlig på svensk men mer sjelden brukt på norsk. Det kan også være en utfordring at det svenske ordet ”kult” betyr både morsomt men også så vidt jeg veit ”kult” i den norske betydningen. Når Lisa på side 47 sier at de kommer til å få det så jævla kult lurer jeg på om hun mener morsomt og det ER jo en viss gradsforskjell. Jeg stusser også litt på uttrykket ” F-sa ” (foreldrene) men for alt jeg veit så KAN jo F-sa være typisk ”norisk” og ikke et svensk slanguttrykk. Men nå får jeg slutte å pirke så fælt! Forresten; det heter da ikke ”leiehus” men ”leiegård”. Jeg antar at det i originalen står ”hyreshus”. Et annet svensk ord for det samme er ”hyreskasern” eller litt mer slang; ”hyreskåk”. Og da kan vi jo avslutte med Peps Persons erfaringer fra det triste livet i en leiegård.



Og for de som insisterer: her originalen. Ikke dårlig den heller.