I Tegnérlunden måtte vi selvfølgelig finne den benken hvor Bo Vilhelm Olsson sitter alene og forlatt like før han møter ånden som tar ham med til Landet i det fjerne i boka Mio min Mio. Men hvor fankern er den!
Dessverre kunne heller ikke disse glade gossarna hjelpe oss. (Men ingen skal si at de ikke var velvillige nok! Og salige Tegnér visste de "alt" om minsann uten at det så ut til å sette noen demper på stemninga!)
Her en skulptur av Astrid selv med personer og sitat fra flere av hennes bøker. (Hun bodde jo også selv i nærheten.) Skulpturen er laget av Majalisa Alexanderson.
Jo, et skilt med et sitat fra boka Mio min Mio. I motsetning til denne sommerkvelden helt i slutten av juni var det "skumt i parken och det regnade lite, men i husen rundtomkring lyste det överallt". "Det var bara jag som satt här ute i mörkret. Ensam"
Og dermed kan mitt reisefølge endelig hvile ut etter en noe frenetisk jakt etter den riktige benken - selvfølgelig på akkurat den samme som den berømte litterære figuren satt på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar