”Så gikk hun ut på veien og trippet like inn på dansen for å vippe litt med silkestjerten sin.”

I serien musikk-jeg-elsket-å-hate-da-jeg-var-ung-men-som-nå-er-til-å-holde-ut-muligens-fordi-jeg-begynner-å-bli-farlig-dement har vi i dag kommet til


"Et bittelite miniskjørt" av og med Dissie Tunes. (ADVARSEL: dette kan være sterk kost for følsomme sjeler!)

Nostalgifaktoren ligger i miniskjørtet. Jeg var med allerede første gang miniskjørt kom på moten, da var det swinging London og Mary Quant som gjaldt. Og jeg måtte sloss for hver cm. skjørtelengde – eller kanskje mer korrekt - mot. Det skjedde noe med moten den gangen, den var frigjørende og befriende. Siden kom jo hippietida og så blei skjørtene laaaange og da var jo det gæernt også. Ellers ser vi jo her at miniskjørt heller ikke i 60 – åra var noen ny oppfinnelse. Intet nytt under solen kan man kanskje si.

Kan vel legge til at denne sangen ble skrevet noen år før kvinnefrigjøringa tok fart i 70 – åra.

PS: regner med at fru Quant hadde snøftet foraktelig av denne sangen hun også!