I serien Musikk-jeg-elsket-å-hate etc etc spiller vi i disse Melodi Grand Spy-tider noen sanger som jeg elsket å hate da jeg var ung og hvor nostalgifaktoren fremdeles ligger svært langt inne.
Først Oj oj oj så glad jeg skal bli med Kirst Sparboe ( 1969). (16. plass i den internasjonale finalen) Den sangen forårsaket jo et visst rabalder etterpå som jeg ikke gidder å rippe opp i her.
Så det norske bidraget fra 1968 hvor Odd Børresen gjør så godt han kan med en helt håpløs låt. (13. plass) Man kan bli stressa av mindre, men 22 år seinere dumma vi oss jo virkelig ut da Ketil Stokkan skule demonstrere sitt globale engasjement med sangen Brandeburger Tor. (Sangen kom på delt sisteplass) ”Her står vi på Brandenburger Tor / Hånd i hånd som om det va' i går / Du og æ på Brandenburger Tor etc etc” . (Som om det ikke hadde vært nok lidelser i forbindelse med Der Mauers lange historie så skulle de prøvede østberlinere plages enda mer!)
For å vekke nostalgifølelsen foreslår jeg heller klassikeren Doin the Omoralisk Schlagerfestival som ble framført på en motfestival i 1975.
Og jeg er heller ikke mer senil enn at jeg husker en tilsvarende konsert på Chataeu Neuf, hvor Sæmund Fiskvik var konferansier og Ketil Bjørnstad opptrådte men det var også det jeg husker fra den konserten så kanskje er jeg litt senil likevel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar