Leiligheten har på ingen måte den intimiteten som for eksempel Charles Dickens hjem, som jeg besøkte i sommer, men til gjengjeld var det gratis!
Og hva slags forhold har nå jeg til Victor Hugo? Da jeg var på det ... ja hvilket nummer var det nå i rekka da, det samme kan det nå være akkurat nå ... bibliotekmøtet i Hamar i vår skulle hans kongelige høyhet bla bla bla kronprinsen åpne møtet. Som den svorne republikaner jeg er var min opprinnelige plan å boikotte åpninga men siden Knut Olav Åmås skulle holde et innlegg jeg gjerne ville få med meg, og siden resten av deltakerne skulle på åpninga og siden man er det flokkdyret man er så havnet også jeg i salen. Jeg bannet jo litt for meg sjæl da vi fikk instrukser om at vi skulle reise oss opp, og det to ganger, men oppførte meg pent og gjorde som alle de andre.
Og så begynte han å lese - og folkens nå blei jeg skikkelig rørt altså – begynnelsen på De elendige! Og fortalte hvor mye denne boka og litteraturen forøvrig betydde for ham. Hvorpå han raskt la til at han var fullt klar over at han nå sparket inn åpne dører og at han sjelden snakket for en såpass leseglad forsamling. Og dermed hadde han jo hele forsamlingen i sin hule hånd! Da jeg var i tenårene fantes det jo knapt ungdomsbøker så vi måtte finne andre alternativer. Og da leste jeg De elendige etter å ha fått den anbefalt av en klassevenninne. Leeeenge før musicalen, altså. Det var en stor opplevelse!
Omtrent samtidig så jeg filmen Ringeren av Notre Dame på den gamle tyskerbrakka i Mo i Rana. Den gjorde – for å si det mildt – inntrykk! Denne boka er jo filmet flere ganger men jeg så en svart hvitt versjon fra 1939! Rundt 6 år seinere så jeg den samme filmen på en kino i Bergen. Filmen er et kunstverk. Her den berømte scenen hvor Quasimodo redder Esmeralda. (Ja, alle scenene i denne filmen er vel berømte. ) I den alle siste scenen - dette litt fritt etter hukommelsen - sitter han ved siden av en av de berømte øgleliknende chimèrene og spør hvorfor han ikke er av stein slik som den. Faktisk kan man sitte på youtube og se scene på scene men regner med at den kan kjøpes på DVD.
Og så kan vi jo til slutt se på noen fotografier fra Maison de Victor Hugo. De er ikke av beste kvalitet, siden det (selvfølgelig) ikke var lov å bruke blits. Er dere ikke fornøyde kan dere vel dra dit selv.
I denne trappa har altså den store forfatteren gått mang en gang. Og det samme kan man jo si om turister, landsmenn ( som de pensjonistene som besøkte leiligheten da jeg var der), mer eller mindre interesserte skoleelever etc.
og sikkert sett ut gjennom disse stilige blyglassvinduene.
Så er vi kommet inn i leiligheten og kan beundre det flotte møblementet, serviset etc etc.
Her et nærbilde av ett av tapetene som pryder veggene
og her senga. Litt dunkelt kanskje.
Her utsikten mot Place des Vosges. Akkurat slik det så ut på Hugos tid, selvfølgelig da uten bilene.
Og her utsikt mot bakgården.PS : regner med at denne bloggposten nå gjør bloggen litt tungt opplastelig igjen for dem som ikke har sterk nok maskin eller internettforbindelse. Finn på noe annet! Som for eksempel å lese Victor Hugo på nytt!
PS 2. Bør kanskje legge til at verken Ringeren i Notre Dame eller De elendige ble skrevet i denne leiligheten.