All I have to do is dream

Kjersti Scheen skriver hadde jeg nær sagt som vanlig om kjærligheten i boka Drømmetypen. Det er knapt en bok av denne forfatteren som ikke i en eller annen grad handler om kjærlighet, det være seg bøker om yngre barn eller om fjortiser som i denne boka.

Moa forelsker seg i en gutt hun møter på kino, og lengselen etter ( det bildet hun har av ) ham gjør henne nærmest besatt. Og man kan jo ikke bli annet enn imponert over jentungens uutrettelige bestrebelser på å finne ham igjen.

Dette fikk meg til å plutselig til å tenke på dette diktet av Gunnar Reiss-Andersen

Glem aldri henne
du aldri møtte, -
som kanskje møter
deg efter døden.

Glem aldri henne
som kanskje ventet
på å få møte
deg hele livet.

Glem aldri henne
som har din lengsel.
Glem aldri henne
for den du elsker.

Glem aldri henne,
for hun alene
er det du elsker
i den du elsker.
(Diktet ble tatt fra nettet, jeg håper inderlig det er riktig skrevet av!)

Boka handler - kanskje ikke uventa - om

• Bestevenninner
• Bestevenninna som får seg kjæreste og vennskapet blir satt på prøve
• Å få nye venner og komme i andre miljøer
• Snerpete fedre som buser inn når det er guttebesøk på rommet
• Debutere i festlivet
• Vente på at gutten skal ringe
• Ta mot til seg for selv å ringe, og jeg regner med at mange jenter kan bli skrekkslagens imponerte over Moas mot
• Trekantdramaer
• Slemme gutter, snille gutter, greie gutter
• Etc

Jeg regner med at mange, kanskje helst jenter i aldersgruppa kan kjenne seg igjen, og vil ha glede av boka. Hvis den ikke blir for lang. Og her kommer vi til min hovedinnvending mot boka, den er

• alt
• for
• laaaang

og dessuten noe omstendelig! Boka er på 264 sider og kunne med fordel ha vært korta ned betraktelig.

Dette er enda en bok i Sukkerspinn - serien og med sitt rosa image går den rett in i sommerens "rosa-debatt". Undertittelen er ”Feelgood-bøker for jenter som tør og vil og kan!” Hva det nå måtte være disse jentene skal tørre og ville og kunne. Det kan neppe være det å lese en bok?
Jeg kan heller ikke se - etter å ha lest noen av disse bøkene - at disse jentene tør, vil eller kan så veldig mye mer enn andre litterære jentefigurer i dagens barne- og ungdomslitteratur.
Jeg begynner å bli drit lei av alle barne- og ungdomsbøker med såpass klar adresse til det ene kjønnet. (Action for gutta og romantikk for jenter.) Alle veit jo at det stereotype kjønnsrollemønsteret er tilbake for fullt, både når det gjelder utseende og arbeidsfordeling i hjemmet, men hvorfor må forlagene fyre oppunder denne lite heldige trenden?

Litt tilbake til boka igjen. Kan vel røpe at det går bedre med vår heltinne enn for disse gutta!