Og SÅ har man lest litt fææææntasy igjen!

Og denne gangen et par solide mursteiner! Først Rubinrød av den tyske forfatteren Kerstin Gier, i følge forlaget en ”betagende og gåtefull kombinasjon av kjærlighet, humor og tidsreiser” (Husker jeg ikke helt feil kommer det ut enda en bok av denne forfatteren i år. ) Her dreier det seg om tidsreiser på høyt nivå for å si det slik, hovedpersonen er Gwendolyn som altså oppdager at hun har helt spesielle evner, blant annet at hun kan reise i tid. Hun bor i Mayfair i London, er medlem av en aristokratisk familie, hvor også andre har (hatt) evnen i flere slektsledd tilbake. Og hva mer kan man si? Oppdraget som hun er utkalt til å løse består av å ... å herregud, MÅ jeg? Men det dreier seg altså om å

• være utvalgt,
• å ha flere evner enn man først var klar over,
• om å forhindre at makt kommer i gale hender
• og hvem KAN man egentlig stole på.
• Hvori opptatt en kjærlighetshistorie, først er han pen men arrogant, men så...
• (Vært borti noe liknende noen ganger før, ja! )

Dette er en jegfortelling, det er Gwen selv som forteller, jeg blei jo, nær sagt som vanlig, ikke fullt så betatt som forlagsreklamen tilsier, men grunntonen er ganske trivelig og ikke uten humor, skjønt kanskje litt pratsom. Forfatteren har tillatt å more seg litt med allegorier, for eksempel står det ”Fra Vokterens annaler” i 1953 at de får besøk av en gutt fra fremtiden som ”anbefaler at man kjøper Apple-aksjer, hva nå det måtte være for noe”. Litt morsomt, da!

Til tider blir det litt omstendelig, og det kan virke som forfatteren frykter at intrigen KAN bli for komplisert så det er tydelig at hun jobber en del med å gjøre det hele klart nok for leseren. Det er også (heldigvis) med en oversikt over det rikholdige persongalleriet, både fra nåtid og fortid;

• en litt pussig sammenblanding mellom venner og klassekamerater på Saint Lennox High School,
• Gwens aristokratiske familie, med noen MEGET spesielle medlemmer,
• den merkelige gjengen på Vokternes hovedkvarter i Temple i London,
• og grever og andre mystiske fyrer fra fortida.

Dette er første bok i serien på tre, denne er på over 300 sider ( riktig nok med ganske store typer).

Og apropos The Temple, siden jeg nettopp har vært i London, kommer her noen bilder. (Lite ante jeg da at jeg noen uker etterpå skulle lese en bok med handling fra dette stedet. )

Nei det er ingen "vokter" vi ser innimellom de majestetiske søylene, derimot en typisk norsk turist.

Her the Temple church fra 1200 - tallet.

London er virkelig ingen sykkelvennlig by, selv ikke The Temple Church viser any mercy med syklister som måtte finne på å låse sykkelen til "the railings" , noe som kommer fram med all ønsket tydelighet på skiltet.

Og til slutt den vakre tempelhagen, muligens med den fontenen som ble omtalt i boka.

Tidligere i sommer leste jeg en annen fantasyroman; nemlig Sangen om Malonia av Catherine Banner. I denne boka ferdes man en del mellom parallelle verdener. Også her var intrigen noe omstendelig etter min smak. Bokas styrke var hovedpersonens sterke personlighet. En ung gutt som gjør opprør mor et autoritær, totalitær og gjennommilitarisert samfunn. Når lillebroren **** SPOILER*** dør klarer den unge forfatteren virkelig å få fram sorgen og sinnet hos ... ja hva søren det var han het igjen nå da. Kan jo også nevne ei ung mor i begynnelse av tenårene med noe gåtefull herkomst. Disse to ungdommene blir venner og jeg tipper at de kommer til å ha sentrale roller gjennom hele triologien. Boka er på 441 sider men jeg ga opp på side 280. Den er skrevet av en pur ung forfatter (hun var 19 da boka kom ut) som nok har et potensial men jeg lurer nå litt på hvorfor forlaget har valgt å oversette akkurat denne boka, som altså er første bind i en triologi. Hvis noen av mine lesere har lest boka og har sett noe jeg ikke har sett så si endelig fra.