Draker og Utvalgte i fantasyland

I dag et par skikkelige mursteiner som begge er første boka i hver sin serie. I begge serien er

• hovedpersonen muligens typisk og uunnværlig for sjangeren utvalgt, som på forhånd ikke veit om sin skjebne og ikke er så veldig happy når de får vite om det.
• Et annet tema er kampen mellom det gode og det onde,
• å møte farer osv

Den eine boka heiter Drakeguten av Asbjørn Rydland (Samlaget) og den andre Nelias gåte av Gro Fykse. (Aschehoug ) (Det er egentlig ganske imponerende på grensa til dristig at forlagene satser på slike fantasylangserier. Aschehoug har til og med omslagene for de to neste bøkene i serien ferdige.)

Det er ikkje tvil om at Drakeguten er den beste boka, som han Mohaugen litt karsleg og litt sånn oss mannfolk i mellom seier det på barnebokkritikk.no: mannen kan skrive. Eg seier som eg brukar ... ja no veit jo alle kva eg kjem til å seie, boka var no svært lang då! Boka er og brukt i årets txt-aksjon så er no det og sagt. I det heile ei god bok. (Jo då, eg skumma jo litt her og der, men eg tek no sjansen på at resten og er bra saker!)

Om Nelias gåte sier forlaget at boka er

”spennende som en thriller og har samtidig en stemning som ligner Astrid Lindgrens univers” (Min utheving)

(Jammen, herreguuuudda Aschehoug!!! ) Denne boka er på 366 sider og fortellingen blir nok noe langdryg og omstendelig. Jeg savner litt mer disiplin fra forfatterens side. Forlaget og forfatteren hadde nok stått seg på å la boka ha gått noen runder til før utgivelsen. (Men herregud, det har jeg jo også sagt noen ganger før!)

Og sidan vi no er innpå tema drakar att, plutseleg fekk eg denne songen på hjernen, sjølv om det her er heilt andre typar drakar som gjeld. Og dei som tykkjer dette vert for sukkersøtt kan jo høyre på han Gregory Isaacs istaden! Kanskje ikkje den beste låta av han Isaacs men ein god tolkning av denne songen. Ha ha, sjå no her då dykk. Når ein klikkar på denne linken som lyt ein bekrefte at ein er fylt 18 år. Eg ler meg iheeeel altså!