Ut og tagge bloggere

Da jeg var på barnebokinstituttet for å fotografere noen utgaver av Babar til denne bloggposten viste Trine meg SIN yndlingsbok fra da hun var barn, nemlig Guds gjøgler av den italienske billedbokkunstneren Tomie DePaola (Bokklubben 1981). Og det er virkelig en god bok! Trine er ca 30 år yngre enn meg. (En påminnelse om hvor gammel man begynner å bli – etter en bibliotekarkarriere på over 30 år – er når yngre bibliotekarer forteller hva de leste som barn.) Vi kikket også på I Morgentåkedalen av Jan Deberitz. (Illustrasjoner av Ronald Jakobsen, ifølge Deichman ser det ut som at dette er DEN boka han har illustrert.) (Fabritius 1981) Og denne var virkelig en slager da jeg jobbet på Deichman ! Første gangen I Morgentåkedalen kom ut så vi ikke helt storheten i denne boka da den ble vurdert på barnebokmøtet, men det er tydeligvis noe ved disse bildene som fascinerte unga. Så vidt jeg husker ble boka brukt i barne-TV og da kunne vi virkelig angre på at vi ikke kjøpe flere eksemplarer. (Heldigvis kom boka seinere ut i et nytt opplag! Bokklubben 1983 og Damm i 2007. Vi var redda! )

Jeg husker også unge amerikanske fedre – ja, alltid FEDRE!- som kom for å låne bøker av Dr Seuss (Deichman har ganske mange av de amerikanske utgavene, kjøpt av våre nå avdøde forgjengere, måtte de hvile i fred hele gjengen med Rikka Deinboll i spissen.) Og så var det jo de unga gutta med stjerner i øya som kom for å låne Serafin og Plym- bøkene av franskmannen Philippe Fix. Også de heldigvis kommet i nye utgaver. Her kunne jeg jo sitte og ramse opp eksempel på eksempel, men ett sted bør jeg vel slutte. (Ellers får vi håpe at Feen smørkrem nå har fått endelig hvile i Deichmans magasin.)

Det første biblioteket JEG husker var Lillehammer bibliotek helt i begynnelsen av 60 – åra. Da var utvalget av billedbøker temmelig beskjedent. En bok jeg husker svært godt var Den røde ballongen av Albert Lamorisse. (Gyldendal 1961) Med fotografier fra et nå svunnet Paris. En fantastisk bok som dessverre ble gitt ut på nytt i 2000 med en særdeles forringet kvalitet. Jeg mener det er Harald Nordberg som har sagt at når vi kan sende menn til månen burde man være i stand til å gjengi bilder på en skikkelig måte. Og - etter å ha tilbrakt litt tid i magasinene i barneavdelinga på Deichman i forbindelse med utstillinger og jeg veit ikke hva – slår det meg at kvaliteten på billedbøker fra ”føritida”– altså flere tiår før den første månelandinga - er påfallende bedre enn mange av nåtidas. (Ett eksempel på dette i bloggposten om Babar.)

Litt tilbake til overskriften, ut å tagge bloggere. Kjære lesere ; jeg er bare blitt SÅ nysgjerrig på andres billedbokfavoritter, ikke som voksne lesere men fra deres egen barndom.

Mine favoritter – fra en barndom da det ikke akkurat flomma over med billedbøker, før den fantastiske innkjøpsordninga vi har her i Norge som vi absolutt ikke skal ta som en selvfølge – var altså:

• Historien om Babar (Blogget om før)
• Struwwelpeter (eller Den store Bastian) (Samme her)

Og last but not least:

• Hvordan gikk det (Ditto)

Og nei, dere trenger VIRKELIG ikke å legge så mye jobb i det som jeg har gjort, bare ramse opp minst tre billedbøker som gjorde inntrykk på dere da dere var barn. ER det for mye forlangt!

Jeg tagger ..... ja hvem pokker SKAL jeg tagge da, tenk om noen synes jeg trenger meg på, tenk om noen bli sure på meg fordi de ikke blir tagga, tenk om ... ja skitt au; Jeg tagger de fleste fra blogglista mi! Hallo Tanz og Thomas som begge hadde ambisjoner om å blogge hver dag i juni(!), Sånn går no dagan husker sikkert også noen favoritter, hva med deg Hans Petter, Tonita, min kjære kollega Wenche Bandida, Lesehesten Synne, Elin fra en annen verden, HildeSol, Knirk, Solgunn, hva slags mørke billedbøker likte Mari i barndommen (eller leste hun bare krim og SF allerede den gangen) og J.B; hva slags billedbøker leste franske barn i 70 – åra?

Fra de unges forbund:
Matry... øhhh Ida, Ferdinand (på tide med en oppdatering snart, kanskje) og Kasiopeiia!

Og sist men ikke minst Mrs Ord og Bilde herselv: Bente!

De av mine lesere som ikke har egen blogg men likevel skulle brenne etter å ”gå i barndommen” er selvfølgelig hjeeertelig velkommen i kommentarfeltet! Og selvfølgelig bloggere om ikke står på noen av de høyst vilkårlige blogglistene mine.

Fyyyyy søren altså, nå er jeg SKIKKELIG spent!

PS: Jeg tipper allerede nå at i hvert fall... eller glem det, jeg tipper ingen ting!

PS 2: hvis dere bare visste hvor mye jobb det har vært med denne bloggposten!