Her er mitt eksemplar; utslitt av kjærlighet. Ville neppe fått mye for denne boka i et antikvariat. Samma det, jeg selger den ALDRI! (Siden fortellingen til slutt ender opp i kjøkkenet fant jeg det litt naturlig å ta disse fotografiene på et kjøkken! Jeg bør vel rødmende innvende at fotografiene på INGEN måte yter originalbildene rettferdighet!! Å herreguuuuud, bare jeg ikke får gjengivelsespuritanistene på nakken!)
Tittelbladet er ikke særlig delikat, nei! Temmelig flekkete får man si. Men det ser ikke ut som at lille My bryr seg, i hvert fall.Boka kom ut på norsk i 1957, på svensk i 1952 med tittelen Hur gick det sen? Boken om Mymlan, Mummitrollet och Lille My. Dette var forfatterens første mummibilledbok men før det hadde hun allerede gitt ut flere av de kjente mummitrollbøkene. Mens boka har kommet ut flere ganger på svensk, seinest i 2004, har den bare kommet ut en gang på norsk, i 1957. Med unntak av at den også finnes i Den store mummiboka (første gang utkommet i 2003) men da med en alvorlig mangel: den mangler hull! Ascehoug: dette er en synd og en skam! Boka har kommet ut på samtrykk flere ganger! Hadde det vært for mye forlangt at dere hadde slengt dere med!
Noe av det geniale med denne boka er jo akkurat hullene, som røper litt om hva som skjer på de neste sidene.
At "hullene var klippet av Aschehoug" - eller "asjehaug" som vi unga sa - var jo litt morsomt, her ser vi altså "Aschehoug" sjæl med saksa!
Boka begynner med at”Et lite mummitroll gikk hjem(Oversatt av André Bjerke)
fra melkemannen klokken fem.
Det var et melkespann han bar,
men huff, så lang den veien var.
Og vinden pep og sukket der
i alle skogens mørke trær,
og snart kom skumringen, huff ja!
- HVA TROR DU AT DET HENDTE DA?
Her ser vi faktisk litt av de TO neste oppslagene gjennom trærne. (Uff, da! Det har visst vært nødvendig å tejpe litt også!)
Et av de skumleste bildene i hele boka var av frøken Hespetre! Gå sin vei, HVEM VÅGER Å FORSTYRRE MEG!
Og etter mange farer - blandt annet er denne boka mitt første møte med hatifnattene - ender Mummitrollet, Mymlen og lille My i Mummimammas trygge hage. (Billedbeskrivelse for blinde: Vi ser mummimamma rense ripsbær i Mummipappas flosshatt, mummihuset, røde roser, våre helter som har overlevd all verdens farer. Og melkespannet. Fargene i dette oppslaget er holdt i gult og røtt og er en kontrast til de mørkere fargene ellers i boka. Blomsterbeddet er dekorert med sjell, slik Mummimamma pleier i bøkene. Kan jo legge til at forfatteren i følge Boel Westin; Tove Jansson Ord, bild, liv. (Schildts 2007) er inspirert av den franske maleren Henri Matisse. Ellers kan boka tolkes ... eller glem det, akkurat det er IKKE interessant i denne sammenhengen. Men jeg kan anbefale Westins murstein av en biografi!
Men melka er sur, mummitrollet fortviler, og da er det atMummimamma sa med kraft:Å for en herlig replikk for oss unger som var oppvokst i 50 – åra!!! Jeg bebreider ingen men jeg ble tvunget til å drikke et glass melk hver dag fordi min mor var redd for at jeg ellers skulle bli undernært. Det var før youghurt og andre fancy melkeprodukter som finnes i butikken i dag. (Forresten kjøpte man ikke melk i dagligvarehandelen i 50 - åra, den ble levert på døra av melkemannen.)
FRA NÅ AV VIL VI DRIKKE SAFT!!!
Jeg oppfattet replikken som et opprør mot all snusfornuft! Heretter skal vi leve i sus og dus!
Og jippie! Hurra!(Det siste hullet er så lite atlille My sa : VI MÅ BLI I DENNE BOKEN HER, FORDIPS: Boka minner meg om The Night Kitchen (første gang 1979 iflg. wikipedia) av Maurice Sendak (aldri utgitt på norsk). Her befinner vi oss også i det varme, trygge kjøkkenet. Boka har også mange tolkningsmuligheter – og uuuups – boka er bannlyst i USA – men ingenting av dette skal vi komme inn på her.
VI ER SÅ ALTFOR STORE, VI!!!!)
PS 2: I dag finnes det utallige bildebøker om mummitrollet men det gidder jeg ikke å gå inn på nå! Det er BARE til å bli deprimert av!
PS 3 : En dag bør jeg nok sette meg ned å øve på litt mer elegant billedredigering!
PS 4: da skal jeg - i Tove Janssons ånd- fylle en drikkeflaske med saft og gi meg ut på en joggetur. Jeg regner med at dette blir en relativt farefri ferd gjennom Oslos Ytre Vest.
5 kommentarer:
åååååååååå - klarer nesten ikke å si annet, flotte bilder og selv om jeg ikke er fullt så eldgammel som du sier du er (selv om du på bildene ikke ser ut som du er over 30), så husker jeg at jeg leste noe lignende en gang sent i 70-årene.
Jeg husker jeg syntes Hvem skal trøste Knøttet? var ei kjempeskummel bok! Har den fortsatt, og liker den nok bedre nå som voksen enn jeg gjorde som barn.
Jeg var forøvrig onvent av deg, Eli: Jeg ville mye heller drikke melk enn saft. Jeg har sluttet å drikke melk fra glass, men saft styrer jeg fortsatt unna.
Jeg skulle ønske de kunne gi ut denne boken på nytt! Det er den boken fra barndommen jeg er aller mest glad i . Den er utgitt i "Den store mummiboken", men uten hullene som leder oss videre. Det blir ikke det samme uten de ordentlige hullene. Jeg har tatt kontakt med forlaget, men de har ingen planer om å gi den ut igjen.
Mitt lykkelige forhold til rips og saft kommer definitivt fra denne boken, selv om jeg ikke liker noen av delene.
Takk for at du minnet oss på den.
Ahh, disse tegningene er så fine!
Solgunn: det KAN være Den farlige reisen (1978) eller Hvem skal trøste knøttet (første 1960) - begge oversatt av Andre Bjerke.
Ellers er det vel heller ikke i dag noen billedbøker som når opp til disse bøkene. I hvert fall ingen bedre!
Det er min bastante mening. Og apropos rips må jeg nok si at solmoden rips er noe helt annet enn frossen. Frossen rips er egentlig triste greier! Dypfryser fantes da heller ikke i mummitrolltida!
Legg inn en kommentar