Lystige historier og morsomme Billeder

Da jeg var barn besøkte vi alltid min bestefar på landet i sommerferien. I et gammelt framskap lå en billedbok som het Den store Bastian eller Vær lydig; Lystige Historier og morsomme Billeder for Børn imellom 3 – 6 år. Jubilæums-udgave. 1901.

Her har vi boka og som det skulle komme fram er den elsket i filler! Denne boka fylte meg med skrekkblandet fryd. En skikkelig grøsser!

Årsaken til at det ble laget en jubileumsutgave var fordi ”Bastian nu har opholdt sig i Danmark i 50 år – endogsaa godt maalt”. Originalen heter Struwwelpeter av Heinrich Hoffmann og kom ut for første gang i 1845. Min danske utgave er oversatt av Simon Simonsen. Men – og dette er jo ganske interessant – danskene trykket boka med nye illustrasjoner! Hvorfor? Kan det være på grunn av trykketeknikken? At det er lettere å trykke med nye illustrasjoner? Var det på grunn av rettighetene? Eller mente man at originalillustrasjonene ikke var gode nok? I følge dette nettstedet kjenner man ikke den danske illustratøren.

I "fortalen" til Jubilæumsudgaven påståes det at disse historiene ”forskrækker alldeles ikke disse smaa Tilhørere, som tager alt slig fra den fornøjelige Side” for deretter å sammenlikne elegant med folkeeventyrene som også kan være ganske drastiske. I vår tid kan vi vel innvende at de som fikk sin straff i eventyrene var troll, onde dronninger etc mens det i denne boka er barn som de unge leserne mer naturlig identifiserer seg med som lider temmelig brutale skjebner. Den opprinnelige boka er en parodi på samtidas moralistiske barnebøker men den ble nok ikke alltid oppfattet slik, verken av barn eller alle voksne.

Denne illustrasjonen er kun laget til jubileumsutgaven. (Hele gjengen danser rundt i ring, i midten dette verset:

Hvor smukt dog, Børn, I danse kan
med mig, den store Bastian! Jeg danser skjældenet, det er sandt;
men denne Fest bør gaa galant.
Halvtredsindstyve Aar i Træk
jeg Drenge dyppet har i Blæk;
i Dag vi alle fri os ta’er,
selv Mis og Kis er Jubilar.
I Morgen dukser jeg paa ny
enhver, som ikke vil sig dy.

Og hva gjør så disse slemme ungene?

• Noen ”drænge” mobber en neger på Vesterbro og som straff dypper den Store Bastian dem i blekk så de blir enda svartere enn negeren
• Sophie vrenger munnen foran speilet og ender opp med å bli slik
• Den slemme Fredrik er virkelig slem, ødelegger møbler og plager dyra man hunden tar en søt hevn,
• Hanne ville ha alt hun ser og til slutt havner hun på månen!
• Lille Mads ”var tyk og fed” men svært kresen og blir til slutt så tynn at han dør,
• Jette leker med fyrstikker og ender opp som en aksehaug,
• Når Sutteper suger på tommelen kommer ”skræderen” og gjør kort prosess,
• Rikke Slikemund ender til slutt opp med rød nese fordi hun ikke kan holde seg unna syltetøyet og andre godsaker,
• Rokke-Hans vipper på stolen og tar til slutt overbalanse så alt dekktøyet går i gulvet,
• Og til slutt har vi Struwwelpeter selv, som i min utgave heter Konrad.

(Kan jo også ta med at noen ( 3?) nye historier er lagt til i ”Den store Bastian” og en skal være fjernet.)

De fleste ”synder” – med et par unntak - bagateller i dag. Kanskje noe av gleden ved boka var at det alltid er noen unger som er verre enn en selv, eller at uansett hvordan det går så kan det ikke gå så gæernt som med ungene i boka. Altså rein terapi.

Merk også at den danske tittelen er Den store Bastian, altså etter han som straffer de slemme guttene, mens originaltittelen er oppkalt etter ”antihelten” Struwwelpeter. Og her har jeg en mistanke om at de danske utgiverne er mer opptatt av det reint oppdragende aspektet enn parodien. (I originalutgaven heter Den store Bastian Der Grosse Nikolas, altså det samme som julenissen, og da en helt annen enn dagens ”coca-cola-nisse”. ) Mitt eksemplar ble lest av og for barn som er vokst opp på bondelandet i nordre delen av Gudbrandsdalen. De ”børnene” (tysk (dansk) middelklasse) som boka omhandler må ha blitt oppfattet som ganske fjerne fra dem selv, kanskje litt eksotiske? Første gang boka kom ut på norsk skal være i 1858 med tittelen Buste-Peer, eller morsomme smaafortællinger og pudsige billeder. (Norsk Bog-Fortegnelse 1848 – 1865. Den norske Boghandlerforenings forlag Kristiania 1870.) Og da med de originale illustrasjonene. (Den norske utgaven kommer vi tilbake til i en egen bloggpost)

Selv er jeg jo 50-talls, fra en tid det heller ikke var noen selvfølge at barn kunne vise negative følelser, vise sinne, etc etc, og straff var en mer naturlig del av barneoppdragelsen enn i dag. Siden kom Anne-Cath Vestly og enda seinere bøker som Jeg er så sinna at jeg nesten ikke vet hva jeg gjør av svenske Gunilla Frisén. (1975, boka har vært fast innslag på flere pensumlister i barnelitteratur) . Dagens Rampete Robin er jo ikke mindre rampete enn ungene i Hoffmanns bok men nå morer forfatteren seg sammen med de unge leseren og moralen er (heldigvis ) fraværende. Hvordan dagens barn ville ha tatt i mot Hoffmanns bok har jeg ærlig talt ikke peiling på men noen ”klassikere” trenger de da heller ikke utsettes for! Et annet eksempel er joforpokkermeg denne!



Hvorfor er det den danske utgaven mine ”forfedre” (etter signaturen å dømme tror jeg det står Sylfest, som er broren til min bestefar) fikk til jul i 1901 og ikke den norske som også eksisterte på denne tida? Tilfeldigheter? Det kan være omreisende handelsmenn som bare hadde denne ene utgaven. Hvis det eksisterte bokhandlere i Øvre Ottadalen den gangen er det heller ikke sikkert at de hadde begge utgaver. Kanskje de ikke en gang visste at det fantes en norsk, hvorfor skulle bokhandlere den gangen være mer kunnskapsrike enn dagens? Eller kanskje den danske var billigere, eller kan det rett og slett være at kjøperen synes at den danske utgaven hadde bedre tegninger? Dette får jeg antakelig aldri vite.

Her er den originale ( det vil si ikke den helt opprinnelige illustrert av forfatteren selv) Struwwel-Peter. (Med langt bustete hår, lange negler etc)

Konrad i " Jubilæumsudgaven"; på begge bildene for sikkerhets skyld med kam og saks for muligens å understreke budskapet


Sutteper i originalen og "refseren" som gjør kort prosess med saksa når "synderen" suger på tommelen. (Alt VAR virkelig ikke så mye bedre før!)

Sutteper i min bok. (Personlig synes jeg nok at de "nye" illustrasjonene av den antakelig ukjente illustratøren er vel så elegante i streken.

Her den ulykkelige Jette i originalen som altså ender opp som en askehaug fordi hun ikke er forsiktig med fyrstikker

Og Jette i den danske utgaven. Det ser ut som at den ukjente illustratøren ikke har hatt helt taket på å tegne barn, etter proposjonene å dømme ser Jette her ganske voksen ut. Legg også merke til de to kattene som gråter sine modige tårer over aksehaugen, på begge illustrasjonene! Flere illustrasjoner fra den tyske ( og antakelig mest kjente) utgaven her.

PS : de som vil gå til bunns i alle de "utallige" utgaver om denne klassikeren anbefaler jeg å ta en tur på Norsk barnebokinstitutt. Her er så mange detaljer at det reint kan svimle for en.

PS 2 : takk til Anne Kristin på instituttet for all hjelp! (Håper inderlig ikke at jeg har skrevet for mye feil i denne bloggposten får jeg nok med Anne Kristin å gjøre! )

PS 3 : denne bloggposten bør lese med andakt. Det var egentlig en helvetes masse jobb med å legge den ut. (Men nå bør jeg nok skynde meg å vaske munnen min før Den Store Bastian tar meg!)