Av alle landet i øst og vest er fedrelandet mitt hjerte nest, du gaaaaaaamle Norge med klippeborge meg huuuer best etc etc.

Da jeg holdt på med alle disse billedbøkene begynte gubben å snakke om en bok HAN husket fra barndommen. Det var ett eller annet med noen barn som reiste jorda rundt med månen som framkomstmiddel. Jeg søkte i Barnebokinstituttets samling på måne etc men det var et bomskudd. Så var det å ta heisen opp til 6. etasje igjen! Anne Kristin gikk med faste skritt mot billedbokhylla og fant fram Reisen til Norge av Anne Eline Coucheron.

(At boka har et format som gjør at den stikker ut av hylla og attpå till er knall rød spiller ingen rolle, Anne Kristin hadde nok funnet den uansett. ) Boka er fra 1950, tre år før gubben ble født. Forfatteren har (heldigvis) ingen stor produksjon, men har i tillegg laget noen fargeleggingsbøker.

Fra et land der folk er sorte,
fra det mørke Afrika,
lille Topsy er blitt borte,
tenk hun rømte hjemmefra!

Lille Ling fra Chinas rike,
rømte og fra far og mor,
og som Topsy negerpike,
rømte han mot kalde nord.

Begge barna modig rømmer,
ut i verden uten frykt,
hun på flåten bygd av tømmer,
han på en kinesisk lykt.

Årsaken til at "lille Topsy negerpike" og "lille Ling fra Chinas rike" begge finner det nødvendig å rømme fra sine hjemland er uvisst. Her kommer alle 50 - åras klisjeer om "negre" og "kinesere" fram. Topsy med oppsvumede lepper og digre øreringer, og Ling med særdeles skjeve øyne ( for det hadde jo kinesere i 50 - åra), gul hud og barbert hode med en hårkrans.

Her ser vi altså våre venner som med månen som farkost svever over is og snø

og eskimoer, som bor i "en liten stue bare bygd av sne",

så over ørkener og en "beduinerpike" med krukken på sitt hode og en egyptisk gutt, som muntert vinker tilbake etc etc.

Så! Til slutt er det altså selveste Norge som står for tur. Reisens høydepunkt!

Men så tar det til å kvelde,
tenk om julen er begynt!
Plutselig i ville fjellet,
hører de et voldsomt grynt.

Det er grisen blid og munter,
barna bruker den som hest,
trygt den ned fra fjeller lunter,
til den store julefest.

Etterpå går alle fire
bort til kirken like ved.
Og se der ved kirkespiret,
smiler månen til dem ned.

Og de hører presten lese
julens ord om fred på jord.
Siden synger de seg hese
både Ling og Topsymor!

Hjemme venter mange pakker,
og et digert juletre,
barna bukker, neier, takker,
du så glade som de ble!

Nei sånn julekveld som dette,
har vel barna aldri hatt.
Men nå er de veldig trette,
og de sier pent god natt.

Legg merke til salmeboka med korset som Ling holder. Boka slutter med at våre venner sover glade og fornøyde i sine rosemalte senger ! Tenk å få oppleve norsk jul! De kommer altså ikke - som for eksempel Babar - tilbake til Afrika og Kina men ... ja herregud, dere tar jo poenget!

For dem som måtte lure på om gubben har utviklet noen stor fedrelandskjærlighet på grunn at denne boka er svaret nei. Snarere tvert i mot kan man nok si, men antakelig helt uavhengig av boka. Det skal nok flere enn en bok til for å påvirke et barnesinn i en spesiell retning.

Boka er virkelig ikke spesielt god, full av nødrim som den er, og med ubehjelpelige illustrasjoner. Historien er jo heller ikke spesielt spennende. Men antakelig var det ett eller annet med denne boka som slo an en streng av årsaker som kan være en rein tilfeldighet. Dessuten - som jeg har vært inne på noen ganger før - i 50 - åra flommet det ikke akkurat over med billedbøker.

Til slutt: noen ganger GÅR faktisk verden framover! Det er ikke alt som var så mye bedre før! Heller ikke ... og absolutt ikke - i 50 - åra!

PS: Nå KUNNE jeg ha lagt ut sangen om Vesle Hoa ( den ekte Hottentotten du veit) men en gang MÅ vi vel bli ferdige med denne sangen, hva!