Old-fashioned storytelling

Boka åpner jo ganske dramatisk; hovedpersonen Ludlow Fitch blir tvunget av sine foreldre, som viser seg å være et ordentlig forfylla rakkerpakk, til å trekke alle tennene sine hos den beryktede gamle tannlegen i ”Gamle Bukkegate”. Ikke fordi det er nødvendig men fordi foreldrene trenger penger. Vi er i en verden som minner om Charles Dickens eller Sweeney Todds for den delen.

Etter en dramatisk flukt møter han pantelåneren Joe Zabbidou som betaler kontant for ”menneskers dypeste og dystreste hemmeligheter”. Historiene skrives ned i en svartebok og etterpå får ”synderen” ”fred i sjelen” som om det var den reineste katolisismen det dreier seg om.

Av andre medvirkende er Jeremiah Ratchet, landsbyens slemming og maktperson som føler sin posisjon truet og andre mer eller mindre morbide personer, som en kvakksalver, en noe korrupt prest, en slakter som mistenkes for å putte matvarer ikke akkurat godkjent av matvaretilsynet i paiene, dødgraver som selger lik etc.

Jeg veit ikke hvor mye Eoin Colfer er blitt betalt for å skrive denne blurben: ”Holder leseren fast i et iskaldt grep” men denne leseren synes alle synder og intriger etter hvert ble noe langdryge. Kunne heller ikke la være å ergre meg over pantelånerens heller reaksjonære leveregel ”Du må ikke påvirke tingenes tilstand”. (Nei da, dette har ingenting med den litterære kvaliteten å gjøre men det er lov å ergre seg). Hvis andre har lest boka og funnet noe jeg ikke har funnet er jeg takknemlig for beskjed!

En del ”mysterier”, blant annet et hult trebein, blir ikke oppklart i denne boka så regner med at det kommer en fortsettelse.

Det er tydelig at det er en trend i tida med nostalgiske, tilbakeskuende og ”eventyrlige” barnebøker. Fra 2007-sesongen nevner jeg disse:

• Hardinge, Frances : Mosca Mye og de forbudte ordene
• Tracy Mack og Michael Citrin : Sherlock Holmes og gateguttene i baker Street
• Frøken Detektiv - bøkene som kommer i bøtter og spann, både Nye Nancy Drew og de ”gode” gamle. Dette trenger vi i hvert fall ikke! (Ja, jeg VEIT at unga liker dem!)

Kan jo også ta med

• Unge James Bond - serien av Charlie Higson
• Vampirater – serien av Justin Somper
• Peter Pan i rødt av Geraldine Mccaughrean
• Eddie-Dickinson-triologien av Philip Ardagh
• Og sist men ikke minst : serien om Den onde greven.

Apropos nostalgi : Svartebøkenes hemmeligheter av F. E. Higgins kunne jo ikke ha vært SKREVET på den tida boka beskriver (1800 – tallet). Den gangen var foreldre hellige og ukrenkelige i barnelitteraturen. Og det kan man jo si om hele den ovenstående lista : bøkene er skrevet etter vår tids normer. Adaptert for dagens barn. Og det skulle jo også bare mangle! Tenk for eksempel på all rasismen og andre uakseptable holdninger.
Nei det er ikke noe gæernt med dem, og noen er til og med gode men er det dette dagens barne- og ungdomslitteratur trenger?

1. Er dette en konsekvens av at boka er et gammeldags medium litt sånn utgått på dato?
2. Er livet blitt så komplisert at man lengter tilbake til det enkle og ukompliserte liv uten all den derre IT-teknlogien.
3. Og med enklere og mer oversiktelige samfunnsforhold, med klarere kjønnsroller og klasseforskjeller?
4. Har mobiltelefonene med all forutsigelighet dette innebærer gjort det vanskeligere å lage en spennende intrige?
5. Drit lei all den trivielle gørra i den realistiske litteraturen? (Joa, sjangeren er krevende, noe jeg kommer inn på her.)
6. Blir de skrevet for å vise bortskjemte barn av i dag at jammen går det an å ha det verre?

Helt til slutt:
Og så er det selvfølgelig et fancy nettsted basert på denne boka. Uten at boka blir verken bedre eller verre av det!

Boka ja! Den norske tittelen er altså Svartebokas ... unnskyld Svartebokens hemmeligheter.