Og så har jeg lest noen bøker igjen

PÅ BUNNEN OG BLAKK
En bok som burde ha fortjent en lengre bloggpost er Gratiskyss i mørke av Glenda Millard.
Hovedpersonen, Rask, er helt alene i verden, faren vil ikke ha noe med ham å gjøre, har bodd i flere fosterhjem, blir kjent med en noe skakkjørt krigsveteran, Billy, siden bryter krigen ut ( altså en tenkt krig siden handlinga er fra vår tid, muligens kalles dette en apokalyptisk roman, kanskje ikke) og sammen med Billy og en seks år gammel gutt, Max, som Rask møter på biblioteket og som har kommet bort fra sin mor, en artig skrue ( gutten altså) søker de tilflukt i et nedlagt tivoli. Siden dukker en 15 år gammel jente med babyen sin opp. Bokas budskap er blant annet omsorg for hverandre. Og å akseptere folk som de er, det er en grunn til at de er slik.

Rask har også et kunstnerisk talent, han tegner med fargekritt på gata, og forfatterinnen slår et slag for Monet. Billy kan 47 låter av ”en som het Dylan” blant annet ”en sang som handlet om å prøve å finne svar” . Med all sannsynlighet denne, her i duett med Joan Baez fra den legendariske Rolling Thunder- turnéen i midt på 70- tallet.


Men hva fankern sier dere til den HER da, hvor selveste Jack Nicholson introduserer og SJEKK hvem Dylan spiller sammen med!!!

Den sangen Billy oftest spilte for Rask og Max før de skal legge seg er en sang ”hvor man synger om at man alltid vet hva som er sant, og kan se lyset som omgir oss.” Sangen er kanskje noe forslitt men jeg kan anbefale denne versjonen.

VÅRE FIRBENTE VENNER
Berre ein ... unnskyld Bare en hund av Michael Gerard Bauer er en ganske lettlest hund... ha ha jeg mener jo BOK... om en gutt som altså forteller om familiens hund. Gutten er 10 år gammel og fortellerstilen gir et troverdig inntrykk av at det virkelig er en 10 – åring som kan uttrykke seg slik. Det er en del problemer i familien, arbeidsløshet med mer, og forfatteren klarer fint å få fram hvordan ”bare en hund” kan gi trøst og oppmuntring. Faktisk så er det dette dyret som redder hele familien. Selv jeg som ikke er så vanvittig begeistra for disse ”menneskets beste venner” og ikke kan helt se poenget i ha hunder som husdyr og i det hele tatt godt kunne ønske hundeforbud i ethvert sameie kan jo se at hunder faktisk kan være allrighte dyr. (Uups, det blei en lang setning, gitt!) Og sorgen når ***SPOILER*** hunden dør er lett å leve seg inn i.

Boka gir også en fin beskrivelse av en familie hvor ting butter det uten at det ender opp i den sedvanlige skilsmissen.

Det er bare en ting jeg stusser over i den ellers helt OK oversettelsen hvor ingenting skurrer. Hvorfor har oversetteren ( og forlaget) valgt å bruke norske navn! Jegpersonen heter for eksempel Kåre Ingvaldsen. Er vi plutselig tilbake til 50 – 60 – åra hvor handlinga i bøkene ofte ble flyttet til norske forhold? Som passende tonefølge til kan vi jo spille en sang ( anbefales ikke for følsomme ører) med samme tittel som boka, og dermed har også jeg for en gangs skyld slått et slag for norsk musikk. (Å jasså, du KUNNE ikke la være, nei!)

FRANSK FANTASY
Ikke før har jeg etterlyst oversatte bøker av franske forfattere så kommer jo den ene franske boka etter den andre ut på norske forlag. Skyenes prins av Christophe Galfard, som skal ha doktorgrad i fysikk fra Cambridge med selveste Stephen Hawking som lærer er et forsøk på ved hjelp av en fantasyfortelling å dytte inn litt kunnskaper om klima, drivhuseffekt, miljø, astronomi you name it hos den oppvoksende slekt. Som jeg har vært inne på utallige ganger før er blanding av fakta og fiksjon en problematisk sjanger og jeg synes ikke at denne forfatteren på noen måte har fått det til. Jeg bør kanskje i rettferdighetens navn ta med at jeg bare har lest 185 av 323 sider, men sannsynligheten for at boka skal ha tatt seg vesentlig opp i den siste halvdelen er neppe overhengende. Paris Match hevder derimot at ”Ungdommen er ville etter denne boka” og boka skal ha fått pris for beste bok for aldersgruppa 12 -14 i på en bokmesse Brive i 2009. Barnebokkritikk.no er mindre begeistra så kanskje det har noe med det norske gemyttet å gjøre.

Før vi forlater denne i Franrike svært populære forfatteren oppdaget jeg at han faktisk har skrevet en bok sammen med far og datter Hawkin og jammen har jeg ikke lest den også!

TYSK FANTASY
Da har den tyske forfatteren Christoph Marzi lykkes atskillig bedre med boka Heaven, som har handling fra London i vår tid. Også dette en bok med fantastiske elementer. (Jeg innrømmer det, jeg innrømmer det; jeg ER av dem som ikke helt veit forskjellen mellom fantasy og fantastisk litteratur.) Person- og miljøskildringer, stemning og språk overbeviser. Så kan man jo kanskje stusse litt over at en tysk forfatter så til de grader har plantet handlinga i tjukkeste London ( med omegn) men regner med at det skyldes en stor grad av anglofili. Forfatteren er også – som så mange andre forfattere - svært begeistret for Charles Dickens, en begeistring han prøver å dele med leserne. Man kan vel si at noen av personskildringene virker inspirert av denne store forfatteren, uten å nå helt det samme nivået men det hadde da også vært å stille urimelige krav. Sentralt i handlinga er også en kjærlighetshistorie. Mye av handlinga foregår på Londons tak, dette faktisk inspirert av sangen Chim Chim Cher-ee for de som husker den (her i en dubbet versjon på russikk men slettes ikke dårlig!) , men ellers er stemninga i boka svartere enn i filmklassikeren med Dick van Dyke og Julie Andrews.