Å skrive om mobbing

Å FINNE EN TROVERDIG LØSNING
Grete Randsborg Jensegs siste bok, Pippi, snart tretten handler om mobbing. Guri Fjeldberg som har anmeldt boka i barnebokkritikk.no, mener at forfatteren ”skriver ... med sterkt samfunnsengasjement og dyp psykologisk innsikt” . Jeg kan ikke se at GRJ utmerker seg mer enn mange andre barne- og ungdomsbokforfattere hva dyp psykologisk innsikt angår men hun skriver redelig og med en viss varme om et vanskelig tema.

En problemstilling Fjeldberg kommer inn på er hvordan ”finne en troverdig løsning” på mobbinga. I Pippi, snart tretten ... og nå bør jeg vel allerede nå si at denne bloggposten med all sannsynlighet kommer til å inneholde en del ***SPOILERE*** ... er hovedpersonen som altså heter Pippi, redd, ensom og trist og har ingen venner. De eneste hun har er klassevenninne Ane og Maria. ”Hvis de ikke hadde andre planer, fikk jeg være sammen med dem en stund”. Og akkurat den ene setninga sier jo ganske mye.

Men etter hvert viser Ane og Maria sitt sanne ansikt og på en klassetur kaster de Pippi ut av gapahuken hvor de alle tre skal overnatte. Og de hippe, kule og unge lærerne? De ser ingen ting. Etter hvert blir Pippi – temmelig motstrebende i starten – venn med Tommy i klassen og livet blir bedre. For en stund. Men mobberne gir seg ikke og til slutt får Pippi en idé.

Pippi får moren til å overtale rektor til å gå med på å arrangere en bursdag henne og invitere hele trinnet på skolen, med den begunnelse at hun har bursdag om sommeren når alle er på ferie (akkurat dette er kanskje ikke helt sannsynlig?) og Pippis plan er å holde en tale hvor hun forteller alle om mobbingen.

Men lykkes hun? Blir det bedre for Pippi og Tommy? ***SPOILER*** . Nei. Tommy blir forbannet for han har valgt en annen strategi; ”han ville heve seg over mobberne, han ville klare å le av dem. Han vill gjøre mobbinga til mobbernes problem. --- Likevel holdt jeg tale og ødela alt sammen for ham” .

Forfatteren kommer altså ikke med noen løsninger, og det blir ingen happy ending. Det blir - noe uvanlig for en barnebok og et ganske dristig grep – ingen løsning for Pippi og heller ingen forsoning mellom Tommy og Pippi. (På en annen side – hvis det ender godt for mobbeofferet i bøkene kan jo det bare virke ekstra sårt og neste litt forræderisk for det lesende barnet som selv ikke finner noen vei ut av mobbehelvetet.)

Likevel har boka en forsiktig optimistisk slutt. Pippi finner etter hvert et annet miljø hvor hun håper å vinne aksept. Og det er kanskje der håpet ligger, det KAN bli bedre. Men det kan altså ta en del tid . Kanskje boka KAN gi trøst til andre i samme situasjon, det er ikke bare deg som har det slik.

MUSA SOM BRØLTE
Når vi er inne på temaet mobbing kan jeg ta med Mus av Gordon Reece som jeg også nettopp har lest. Denne boka, som henvender seg til et noe eldre publikum er besettende lesning. Hovedpersonen Shelley, rundt 16 hvis jeg ikke husker helt feil må sammen med moren flykte til et annet sted for å unngå mobberne; forhenværende venninner av Shelley. Her går det faktisk så langt at siden skolen ikke er i stand til å gi henne beskyttelse må hun ha undervisning hjemme. Mor og datter er henvist til hverandre i sin egen trygghetsboble og de har alltid vært forsiktige små mus, derav tittelen.

Så kommer katastrofen: de blir utsatt for en ydmykende behandling av en narkoman innbruddstyv og ... ja hvor mye KAN jeg røpe egentlig – skal jeg legge ut en ***SPOILER***_varsel igjen for sikkerhets skyld ... plutselig blir det nok for Shelley. Moren og datteren velger en løsning som overskrider både juridiske og moralske grenser. En dristig og original bok som sikkert kan egne seg til diskusjon i klassen. Boka kan til en viss grad minne litt om Forbrytelse og straff.

VÅRT ALLES ANSVAR
I år har artikkelen ”Lærer Bjørndals metode” florert rundt på de sosiale medier. Budskapet er at alle har et ansvar når noen blir mobbet. Så derfor tar vi til slutt med et par bøker som ikke er til trøst for mobbeofferet men med et sterkt anti- mobbe-budskap til oss alle. Jeg har stadig kommet tilbake til Vi kaller ham Anna av Peter Pohl, en av de beste ungdomsbøkene som er skrevet. Her begår et mobbeoffer – som VIRKELIG er utsatt – selvmord. Hadde ikke bokas forteller sveket da det virkelig gjaldt kunne tragedien vært unngått. Bokas positive budskap er de sterke moralske krav forfatteren stiller til oss lesere. At vi har plikt til å stille opp når noen utsettes for overgrep. Også i denne boka ser vi hvordan lærerne helt overser eller nekter å se overgrepene Anders blir utsatt for.

Rammen rundt handlinga i boka Kvifor sa vi ingenting (Jan de Zanger Samlaget 1993) er en reuinoen 25 år etter. En elev i klassen begikk selvmord og fortelleren stiller en tidligere lærer som var spesielt ondskapsfull til veggs slik at denne bryter sammen. Men også medelevene må som tittelen tilsier ta sin del av ansvaret.