Ikke ta fra oss universalnøkkelen!

For noen år siden fikk jeg besøk på jobben av noen trivelige blinde ungdommer som var på en samling på Huseby kompetansesenter. (Det får jeg dessverre ikke så ofte siden slike samlinger bare er en gang i året.) Da de oppdaget hyllene våre med alle blindeskriftbøkene var de nesten ikke til å rikke derifra! Ikke så underlig siden dette kanskje var første gang de hadde anledning til å gjøre det som er en selvfølge for andre bibliotekbrukere. Da vi måtte flytte til nye lokaler i 2005 sendte vi av plasshensyn alle punktskriftbøkene til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Det er altså ikke lengre mulig for norske blinde å gå hyllelangs i et bibliotek. 1*

I boka Louis Brailles punktskrift – enkel og genial (Lisentia forlag på oppdrag av OUB, Offentlig utvalg for blindeskrift ) forteller en av bidragsyterne Marius Myklebust om da han som barn oppdaget biblioteket på Tambartun kompetansesenter i Melhus. Der hadde de også noen hyller med barnebøker. Han snek seg vekk fra undervisningen fordi "eg hadde ugjorte ting på biblioteket, og endeleg kunne eg få utforske det i fred, utan innblanding” . Siden forteller han overbevisende om hvordan de gode bøkene ( for eksempel Charlie og sjokoladefabrikken) var et viktig hjelpemiddel for å trene opp lesehastigheten. (Akkurat slike historier vi bibliotekarer elsker å høre!)

Her leser Marius en heller beskjeden tekst, nemlig undertegnedes visittkort.

Tone Mathisen forteller i sitt bidrag at hun

”fortsatt kan kjenne tyngden, lukten av bøkene og følelsen av å begynne på en ny spennende bok. En bok som kunne inneholde en hel verden. Det å ta opp boka opp av pakken fra biblioteket, snuse på den, ta den med og sette seg godt tilrette i en stol eller ute på gressplenen for å bli oppslukt av hemmelighetene nede på papiret, er noe som sitter i minnet for evig”.

(Med pakken mener nok Tone her de tunge kassene som fremdeles er i bruk.)

Bokas yngste bidragsyter, Mirnesa Balgic, forteller om hvordan hun etter hvert noe motstrebende fikk forståelse for punktskriftens betydning. (”Jeg kunne ikke forstå hvorfor ting skulle gjøre så mye vanskeligere enn de var. Min mening var da at jeg kunne bruke lydbøker til det aller meste”) Nå sier hun at ”punkskriften er en forutsetning for at framtida skal føles trygg for oss blinde”. Vi siterer den unge dame videre:

”Det hender at jeg spør meg selv hvor jeg hadde vært i dag om ikke Louis Braille hadde funnet opp sitt punktskriftsystem, og jeg ikke hadde fått lært det. Det er umulig å vite. Men det jeg vet helt sikkert er at jeg ikke hadde vært like langt som i dag. Jeg kan se framtiden min for meg, hva jeg ville gjøre og hvordan jeg vil gjøre det. Det er lite trolig at jeg ville kunne gjøre alt dette uten den fantastiske oppfinnelsen til Braille”

Her Mirnesa og hennes tidligere lærer i punktskrift på Huseby, Kari Brevik. Bildet er tatt på lanseringsfesten for boka, som selvfølgelig var på Louis Brailles fødselsdag. De samtaler om Mirnesas punktopplæring og hennes forhold til punktskrift gjennom årene. Dette var høydepunktet på lanseringa!

Både Marius, Mirnesa og Tone har vært integrert på vanlige skoler. (Tone som en av de første.) Men flere av bidragsyterne i boka gikk på blindeskole. Det kunne bety at de blei sendt på internat langt vekk fra familien i fra 7 – årsalderen. Dette høres brutalt ut i dag. Fordelen var at ungene hadde et fellesskap rundt punktskriften, og man ble dermed trigget og inspirert av hverandre.

Mangeårig lærer Randi Rusten skriver i sitt innlegg om hvor viktig det er for små blinde barn

”å etablere et personlig forhold til punktskriften før de har lært å tolke den, og før de har lært å bruke den som aktivt hjelpemiddel.”

Og da legger jeg jo til for min egen del at her kommer følebøkene inn. For blinde barn som ikke har den samme muligheten som seende til stadig å møte skriftspråket er følebøker uvurderlig.

Flere kommer også inn på bruken av data og leselist . En fantastisk oppfinnelse for blinde, som er en forlengelse av Brailles geniale system, men alle og enhver skjønner jo at lesing av en tekst på papir gir helt andre muligheter enn på en list. Noe som også blir poengtert i boka.

Jeg kan absolutt anbefale denne boka. Det er sikkert ting å sette fingeren på både hva redigering og layout angår, men mye interessant stoff om noe de færreste veit noe særlig om. Kan jo legge til at blant bidragsyterne er det flere ”tunge” aktører i punktskrift, blant annet Otto Prytz, Gunleik Bergrud (mangeårig lærer i blindeskrift), Pilar Menéndes som skriver om punktnoter etc.

1* Nå lager vi ikke lengre ferdige bøker i blindeskrift, alle de nye bøkene er på en server, hvor de godgjør seg til noen vil låne dem. Da sendes tekstfila til Norges blindeforbunds trykkeri som printer ut bøkene i hefter og sender dem direkte til låneren for hvert utlån. Etterpå kan lånerne velge om de vil beholde bøkene – noe blinde til nå bare har hatt begrensede muligheter til. Det er også lettere å ta med seg et hefte eller to i veska, på banen etc, enn de gamle svære punktbøkene!

PS: Her bruker jeg punkt og blindeskrift om hverandre men på NLB er det punktskrift som er den offisielle betegnelsen.