Kurt! Kurt! Kurt!

Kurt Kurér handler i korthet om at Kurt skal reise til Nord - Norge med en viktig beskjed. Det er urolige tider. Nord - Norge med den grusomme og tidligere bergenseren Hektor Hellføkk i spissen vil frigjøre seg fra resten av landet.

” De var kjempesinte. De hadde fått nok av å se skattepengene sine bli sendt sørover og brukt til operaer og bistand og kjønnsforskning og stormannsgale veiprosjekter mellom sørnorske byer som allerede i femti år hadde hatt bedre veier enn man hadde nordpå. ” s 9.

Regner med at de fleste nå har fått med seg at Erlend Loe denne gangen har latt seg inspirere av Tsarens kurér av Jules Verne. Jeg er av dem som ikke har dette berømte verket helt innabords men kan i hvert fall fortelle at Kurt har fått etternavnet Strøloff, etter originalens hovedperson Michael Strogoff. Andre likhetspunkter er at også Kurt treffer igjen sin mor ( i Mo i Rana i Loes bok; Omsk i Vernes). Dessuten er selvfølgelig den kanskje mest dramatiske scenen, blindingen, også med i Kurt Kurér.

”Han skulle blindes på den tradisjonelle gammelnordnorske måten; en hvitglødende sverdklinge skulle presses mot øynene hans.”

- - -

”Hellføkk - familien klappet og nikket fornøyd. -Sånn ska det gjøres, sa flere av dem. – Men kor va det vi skulle spise lønsj no igjæn? ”

(Ha ha, lurer nå på hvordan denne boka skal oversettes, hvis det i det hele tatt lar seg gjøre!)

Og hva som ellers er likt og ikke minst hva som skiller disse to bøkene kan dere jo finne mer ut av sjæl!

Dette er den 6. boka om kranføreren Kurt. Første gang jeg møtte Kurt var i 1994 da Fisken kom ut. Det året leste jeg omtrent samtlige norske barnebøker fordi ... ja det samme KAN det nå være... men etter å ha pløyd meg gjennom utallige bøker, noen helt likegyldige, noen for prektige, eller med for mye ” luftige” påfunn som aldri tok skikkelig av, var det en sann fryd å oppdage denne nye barnebokforfatteren. Endelig en ny og original barnebokstemme! Som attpå til var morsom. Hvem annen enn Erlend Loe kan skrive om en familie som bruker en fisk både som farkost og proviant uten at det bare blir dillete påfunn?

Og hvem annen enn Erlend Loe kan

• skrive om en nærmest autistisk person som viser så dårlig omsorgsevne for sine barn som Kurt gjør på en så tilforlatelig måte og uten at leseren blir opprørt?

• gjøre seg morsom på vegne av en hel ”folkegruppe” (nordlendinger) og gjøre dem til skurker uten at noen burde bli støtt.

• skrive om noen (Kurt) som blir blindet på brutalt vis uten at blir skremmende eller ekkelt? Eller hærslig som de sier der oppe.
  

• Og hvem annen enn Erlend Loe er blitt anmeldt to ganger i en og samme avis med en og samme bok? Mens de fleste barne- og ungdomsbøker - som sagt til det kjedsommelige - ikke blir anmeldt i det hele tatt! Men det er nå en annen historie...
  

Og så kan man jo spørre i det vide og det breie om dette er noe for barn som altså ikke har de samme referansene som den voksne leser. Kurt har unektelig en del mindre sympatiske trekk, men med avvæpnende humor – og vennlighet – gjør forfatteren ham til en trivelig antihelt. Også i denne boka har den yngste sønnen, den smarte og handlingskraftige Bud en framtredende rolle, og her har jo unga en de kan identifisere seg med. Kurtbøkene er en egen sjanger, språket er sprelsk og bør derfor være en fryd også å lese høyt.

Kort sagt: Kurt ruler!

PS: Men – kunne denne boka ha blitt skrevet for ca 30 år siden? Det hadde nok blitt vanskelig. Siste gang jeg hørte om en nordlending, og attpåtil en bibliotekar (!) ikke fikk leie hybel på grunn av dialekta var i begynnelsen av 80 – åra. Jeg har hørt om vennskapsbånd som er blitt brutt fordi den ene parten giftet seg med en nordlending. (Riktig nok noen år siden nå!) Og diskriminerende vitser florerte. Men så kom jo innvandringa for fullt i løpet av 70 – åra og da ble oppmerksomheten rettet mot andre grupper.

Her et vers fra diktet Øvelser i hjemlige diskrimeringer av Harald Sverdrup (1969)

JÆVLA NORDLENDINGER,
inn i helvetes snyltere, gjør ingenting, krever alt
mulig, plaga oss under krigen, kom sørover som en
bande tatere med klesbylter og et haugetall unger,
bråkte og lo og var sure og prata skit, gi´rem en
spa´e og og et greip i handa og la dem få prøve seg, sett
dem i arbeidsleir, da kan du skrive opp at det ville
bli sabotasje, kan´ke jobbe noen av dem, fy faen for
et folkeferd, den midnattssola kan du få billig av
meg, dyng hele rasket ned med tørrfæsk og kleppfæsk,
sprett dem opp i buken,
kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!

(Et dikt som ble lest på flere vise og lyrikkfestivaler i 70 – åra!)

Og så et vers fra Karlsøy i Troms; en yndet sang på viseklubbene i 70 – åra.

Fisk er det nok av i havet, her er ingen bolignød
men profitten til kapitalistene
blir større lenger sør
Enn på Karlsøy i Troms
Enn på Karlsøy i Troms
Enn på Karlsøy i Troms
Så nå skal vi flyttes bort.

PS 2: Til slutt kan vi jo avslutte med litt saftig nordnorsk bannskap.