Facebook er en fin måte å holde kontakt med folk du gjerne vil holde kontakt med og som du ikke omgåes så ofte. Jo da, det finnes også andre kommunikasjonsmidler. Men facebook er liksom så .... greit.
Den mest representerte yrkesgruppa blant mine ”venner” er bibliotekarer som jeg har truffet på seminarer og andre velegna fora. Foreløpig har det ikke vært noen avanserte bibliotekfaglige diskusjoner på facebook, og i hvert fall ikke etter at jeg ble medlem at dette ”sosiale” nettstedet. (Uten at dette nødvendigvis trenger å ha noe med meg å gjøre.) Terskelen er lavere, atskillig lavere kan man trygt si, for å slenge med leppa på Facebook uten å skylde på at det snart er helg eller å legge til at man ”ikke kunne dy seg, men etc etc” enn på en viss bibliotekarpostliste.
Jeg prøver å unngå å fortelle om alle soppturene jeg har tatt i høst ( det vil si ingen), alle tyttebærturene (det vil si en) ... eller stopp en halv, jeg la jo ut noe om det, ja herregud det holdt jeg på å glemme ... eller om at jeg har vaska huset eller andre trivialiteter.
På en annen side har jeg pokkermeg ikke hatt mye fornuft å meddele alle mine til nå 127 venner heller, annet enn alminnelig leppeslenging.
Men ellers følger jeg kardemommeloven, og er egentlig både grei og snill om jeg skal si det sjæl!
Og hvordan legger jeg opp ”vennepolitikken”?
Tjaaaa... Noen sender forespørsel til meg og noen ganger er det omvendt. Det HAR faktisk hendt at jeg har fått forespørsel fra noen jeg ikke ANER hvem er. Da får man jo en litt ekkel følelse, akkurat som når man treffer ukjente folk på gata som tydelig kjenner deg. Men i cybern er alt tryggere, mer oversiktelig og forutsigelig. For - man har jo google!
Ungdom under 30 sender jeg sjelden forespørsel til, for jeg synes at de selv må få bestemme om de vil være ”venn” med gamle kjerringer over 50! ÆRLIG talt! Men – faktisk – tro det eller ei - er det overraskende mange ungdommer som sender forespørsel til meg. Og da blir jeg jo skikkelig smigra! (Jeg hadde i hvert fall ikke giddet å være venn med tanta mi på facebook den gangen jeg var ung, altså hvis det ikke hadde vært fordi jeg var ung på en tid da EDB som vi kalte det den gangen var eksotiske saker!)
Som det står på bildet : Facebook is watching you! (Men så legger jeg jo ikke akkurat ut sjela mi der heller da!)På Facebook har du full oversikt. For eksempel over hvem av dine venner som er blitt venn med hvem. Hvis du kommenterer en av dine ”venners” innlegg får alle de andre ”vennene” dine vite det også! Dessuten kan man hele tida følge med på hvem som er pålogget. På facebook er alle ”storebrødre”. Og – du kan enkelt gå tilbake og sjekke hva du EGENTLIG skrev på facebook. I motsetning til hvis du for eksempel har vært på fylla og har en fornemmelse av at du har sagt noe du ikke burde ha sagt men ikke husker helt hva!
Og så kan man ”like” ting på facebook, for eksempel Det islandske språket. (For tida liker jeg 125 ulike ting, så kom ikke her og fortell meg at jeg er sær og vrang!) Dette kan være en grei måte å få med seg alle nyheter på, for eksempel fra forlagene. Og hvis du ”liker” ”Matprat” og andre matblogger så trenger du jo aldri lure på hva du skal ha til middag. (Matprat: nå holder det kanskje med alt det derre maset om fårikål?)
Noen av de første kampanjene jeg ”likte” var Oslo kommune må sikre Fattighusets lokaler. Jeg vil også bevare Hardanger og synes at Dag Olav skal ha tomten. I gamle dager gikk vi i demonstrasjonstog, nå holder det med et museklikk på facebook. (Er det rart at alle går på treningsinstitutter? Du kan forresten ”like” dem også!) Du kan jo pokkermeg legge hele livet ditt inn i Facebooks klamme favn! For å ( litt fritt) sitere salige Aage Braarud; hvaaaa vaaaar vel livet uuuuten facebook!
Til slutt en bekjennelse: det hender at jeg slenger innom facebook på jobben (fryktelig fort gjort siden vi har facebook-ikon på web-sida vår!) og da ser jeg jo at det ikke bare er meg... (Det er forresten 398 personer som liker oss, derav 46 av mine venner!)
Eli Frisvolds overjeg: Krrrrremt!
Eli Frisvold: åjasså, deg igjen...
Eli Frisvolds overjeg: aporops bekjennelser; du kunne jo ha sagt noe om all den stygge banninga di da!
Eli Frisvold: nei hør her, ”pokker” er da forpokkermegikke banning!
Eli Frisvolds overjeg: Å, du har nok kommet med styggere uttrykk enn det!
Eli Frisvold: ja men bare til dem som tåler det, og...
Eli Frisvolds overjeg: Jeg synes du nettopp har sagt noe om hvor gjennomsiktig facebook er!
Eli Frisvold: (rødmer som en pion)
Eli Frisvolds overjeg: og så de syke bildene du legger ut av deg sjæl da! Skal du aldri lære! For eksempel det der hvor du hadde en musesnute på!
Eli Frisvold: Altså, det var jo en humoristisk kommentar til det at jeg blei en grå mus på Aftenpostens facebooktest! Dessuten har man ikke mer moro enn man gjør det til sjæl!
Eli Frisvolds overjeg: Men den gangen du opprettet gruppa Åse Kleveland for president, da Eli!
Eli Frisvold: (Rødmer igjen) Ja akkurat det angrer jeg faktisk litt på, men jeg ville liksom komme litt lengre enn ”jahvemvilduhatilpresidentda” - argumentet i republikk- kontra monarkidebatten. Åse Kleveland, hvis du skulle snuble over dette , stuntet var seriøst ment! Og faktisk så har jo gruppa fått en del...
Eli Frisvolds overjeg: (utstudert sarkastisk) Og hvor mange VENNER har DU på facebook da?
Eli Frisvold: Akkurat nå 127, men så er det jo en del bibliotek og museer og sånn også da...
Eli Frisvolds overjeg: (med tydelig ironisk undertone) : Har du fått et bedre liv etter at du ble medlem i dette såkalte sosiale nettstedet, da fru Frisvold!
Eli Frisvold: Herregud!
Og til slutt kan vi jo overlate oppsummeringa til den for oss som har levd en stund kjente, kjære soulgruppa The Dramatics!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar