Og så har jeg lest noen barnebøker igjen

Først Verdens verste lærer av Petter Lidbeck. En ganske lettlest og ”veldreid” sak om en kontaktlærer som hater barn. Regner med at de fleste elever i løpet av sin skolegang kommer bort i noe liknende. Denne boka – handler om – forhåpentlig uten å røpe for mye nå, mobbeofrenes hevn. Eller de som er litt uttafor og ingen liker. Boka har en god moral, har humor og i det hele tatt en utmerket lettlest bok.

Cornelius Krutt, saken om Hopovic Junior av Kirsten Sonne Harild gadd jeg derimot ikke å lese ut. Er bare
SÅ
FED
UP
med alle småmorsomme, kvikke, liksomspennende, lesestimulerende bøker akkurat nå! Og det skulle pokkermeg ikke forundre meg om det kommer flere bøker om denne gøøøøørrrmorsomme figuren på norsk! Forfatteren er dansk og akkurat noen ny Fupz Aakeson er det jo ikke. Kan vel legge til at illustrasjonene matcher teksten.

Til slutt en norsk debutant. Albin Prek av Ingeborg Kringeland Hald handler om et alvorlig tema, asylsøkerbarn. Hun har altså ikke gjort det spesielt lett for seg med hensyn til temavalg. Når det er sagt som det heter, synes jeg hun kommer godt fra det. Boka er sober, redelig og med et lett og greit språk. Hovedpersonen Albin er 11 år, bosnier, ett år etter at han kom til Norge rømmer han fra mottaket fordi familien ( mor og to små søstre ) ikke får oppholdstillatelse og skal sendes tilbake. Vi får også flere tilbakeblikk på hva som skjedde med familien i Bosnia fra faren ble skutt foran øynene på sønnen, og vi får en liten smak av Bosnoia-krigens redsler. Her kan boka minne litt om en annen bok jeg nettopp har blogget om, nemlig En gang og Så av Morris Gleitzman. Denne når vel ikke helt opp til Gleitzmans nivå men pokker heller! Nå er det jo en stund siden det kom flyktninger akkurat fra Bosnia til Norge, kanskje det hadde gjort seg med et forklarende etterord. Og så KAN man kanskje innvende at boka slutter litt raskt og at løsningen blir litt lettvindt men så skal jo jeg alltid pukke på alt mulig også, da!