Ride your pony!

Så har også jeg lest Hestenes klan av Live Bonnevie, en skikkelig murstein på 447 (!) sider. (Skal si jeg blei letta da jeg konstaterte at dette ikke er noen fantasy-roman som det i første omgang så ut som, men så er jeg jo heller ikke ... eller glem det, akkurat DET har jeg vel gnålt nok om i det siste!)

De som er med;

• Amanda Fivel, 17 år, et ryttertalent utenom det vanlige,
• Wilhelm Fivel, faren, lam etter en ulykke, bitter og ikke spesielt sympatisk, søkkrik,
• Victoria Fivel, moren, sval og litt fjern men gjør så godt hun kan (blant annet tvinger hun familien til hver mandag å spise frokost sammen i en klokketime. Frokosten lager hun fra bunnen av, renser reker, steker rundtstykker etc, og dette litt desperate forsøket på å lage "kvalitetstid" gir egentlig et ganske godt bilde på hva slags familie dette dreier seg om),
• Storebroren, litt fjern og glad i å feste, tilfører boka noe humor.
• En hestetrener, Åke Karlsson ikke særlig sympatisk, det er derimot
• Torgeir Rosenlund, stalleieren, et forbilde for Amanda,
• Bestevenninnen Anja,
• Ylva fra Island, med gode kunnskaper om islandshester
• Monty, Amandas fullblodshest, som hun mot sin vilje – på grunn av et veddemål faren har gjort, såpass kan jeg vel røpe - må bruke mindre tid på til fordel for
• Ægir, en islandsponny med usedvanlige evner og egenskaper,
• Juls, en tidligere flamme ( nei, han er ikke hest (!)
• Med flere

Forfatteren viser for dagen imponerende kunnskaper om hester, og særdeles god innsikt i hestens lynne og psykologi og om samspill hest og rytter. (Jeg har også googla meg fram til at forfatteren er tidligere konkurranserytter.) Dette er bokas sterkeste side. Selv jeg som har et heller likegyldig forhold til hester ble fenga. Fortellingen har driv og i starten blei jeg skikkelig hekta!

Hvorvidt forfatteren er ”et språklig talent utenom det vanlige” KAN vel diskuteres men forfatteren skriver godt. Og noen ganger klarer hun virkelig å skape dramatikk! Jo da, det er noen klisjeer her og der, noen ganger tipper det litt over i det melodramatiske, noen av personene litt endimensjonale etc etc men en hederlig og absolutt godkjent debut. Min hovedinnvending mot boka er at den blir for aaaaaltfor lang! Det var det der med å kille sine darlingser, da! Boka hadde stått seg på å bli kutta en god del ned, det kunne ha gitt boka mer nerve.

Om boka handler om noe mer? Enn hester? Ja, den handler også om å ta de rette valg, tørre å stå på sitt, lytte på andre etc. Kort sagt en modningsroman.

Jeg har selv vært på Island og sett disse pussige små islandsponnyene i aksjon. Etter å ha lest denne boka er mine kunnskaper blitt betraktelig utvidet.


Her demonstreres for eksempel den spesielle stilen ”tølt” som er typisk for islandshesten . (Visste ikke at det var så mange trær på Island, men jeg kan huske feil. Muligens er filmen tatt opp et annet sted).

Jeg har selv – i en heldigvis stadig fjernere fortid – snust litt på stallmiljøet, og var like redd for alle Amandaer, Anjaer og andre storsnutede hestejenter som så ned på oss grønnskollinger som for selve hestene. Jeg har forstått at ponnyer blir betraktet som nybegynnerhester av dette skiktet i stallhierarkiet og noe de helst ikke vil befatte seg med.

Her har vi imidlertid en herremann som ikke har NOE imot å ”ride his pony”, hva nå HAN måtte mene med det.

Til slutt : forfatteren går sterkt ut mot noe som heter ”Natural horsemanship”. Etter en liten googling ser jeg at dette er et begrep. Kan det bli bråk? Overskrifter i avisene? ”Natural horsemanship” – bevegelsen saksøker CappelenDamm? Neppe...

PS : Her et forsøk fra undertegnede å på fotografisk vis trenge inn i hestens sjel! (Nei, les heller Hestenes klan, dere!)

PS 2: kanskje vi kan se på noen bilder av de der forferdelige hestetilhengerne også? Jeg vil i HVERTFALL ikke bli hest i mitt neste liv!