Og så en historisk roman

Historiske romaner for barn og ungdom kan være ganske traurige greier. Ofte har personene en ordbruk og tenkemåte som gir inntrykk av at det er nåtidspersoner som er plassert i historiske kulisser. Hvilke norske barne- og ungdomsbokforfattere behersker egentlig den historiske romanen?

• Torill Thorstad Haugers første bøker i vikingserien holdt jo så avgjort mål. Og også utvandrerserien om husmannsgutten Endre. Siden lot forlaget forfatteren utgi noen bøker som burde forbigåes i taushet, så det trenger vi ikke komme nærmere inn på her.

Så hvilke andre har vi?

• Erna Osland har skrevet en utmerket roman fra Struense-tida. Denne boka skal være et dansk bestillingsverk. Den heter Rid i natt og kom ut i 2001.

• Og så har vi Ole Røsholts bøker som ”ikke var så verst” men kanskje ikke så mye mer. Det finnes også noen andre norske barne- og ungomsbøker fra tida rundt vikingtida - middelalderen men kommer ikke på noen som er verdt å nevnes.

• Bernhard Stokke skrev jo bøker fra steinalderen og bronsealder etc (Bjørneklo kom ut første gang i 1938) og egentlig er det vel ingen norske forfattere som har skrevet bedre fra denne tida enn han, selv om noen har prøvd seg. Ingen glemt ingen nevnt.

• Kunne kanskje ha nevnt at Johannes Heggland skrev flere historiske barnebøker, den eneste jeg har lest er Selma frå Salmeli (!) men disse har nok tida har gått litt i fra.

• Gunnar Sem skrev historiske romaner i to perioder, i den andre "perioden" som startet i slutten av 1980-åra blant annet en serie om gruvearbeidere i Telemark på 1800-tallet. Ingen direkte dyptgående, verken i ”menneskesinnet” eller i det historiske.

• Da holder jo Mette Newths romaner fra eskimotida en helt annen kvalitet (om enn noe tungsindige men så er det jo dystre temaer som omhandles også da) og for ikke å forglemme Det hvite lyset fra "spedalskhetens tid". Har jeg glemt noen? Sikkert.

• Kan jo ta med at Berit Vatne Vik også har skrevet en god bok fra den samme tida og med samme tema som ”Det hvite lyset”. Den heter Dagen om natta og var fryktelig trist! Men ganske fin. Men NÅ klarer det seg med oppramsing.

Olav Såtvedt ( født 1946) er ute med sin første ungdomsbok siden 1992, den heter Svart gull og handler om Trekantfarten eller nordisk slavehandel på 1700 – tallet. Bokas hovedperson er Arne 14 år som rømmer fra en fattig tilværelse i gruvene i Kongsberg på 1700 - tallet. Han havner som dekksgutt på et slaveskip. Her treffer han slavejenta Abena og søt musikk oppstår. Noen (jeg) KAN kanskje lure på hvordan denne unge slavejenta som flere ganger blir utsatt for brutale voldtekter kan ha overskudd til å ha noen som helst erotiske følelser overfor Arne. Slutten er åpen men det skal vel mye til at det ender bra. Boka minner jo litt om en bok jeg blogget om for en stund siden, Mytteriet på Bounty av John Boyne ( blogget om tidligere i år) og kanskje også om Prins Faisals Ring av Bjarne B. Reuter men jeg skal ikke gi meg til å sammenlikne med to slike virtuoser av noen forfattere. Boka er et hederlig forsøk på å formidle historisk stoff om fattiges kår og ikke minst om nordisk slavehandel (som i hvert fall ikke vår generasjon fikk lære noe om på skolen) til ungdom. Ikke så vanvittig heftig kanskje, men pokker heller! Rett og slett en hederlig bok. For å sitere "kidsa" : respekt! Og som passende tonefølge kan vi kanskje spille denne sangen! Bare finn fram lommetørklærne med en gang!

Rettelse: Som den sløvingen jeg begynner å bli ser det ut som at jeg har oversett en bok; den siste boka av Olav Såtvedt er jo Vinden fra Kola som som ut i på Gyldendal Tiden i 1998! Sorry!