Trange nåløyer

I fjor leste jeg hver bidige norske debutant innen barne- og ungdomslitteratur. (OK, det var i hvert fall ikke mye om å gjøre). Og i løpet av hele min yrkeskarriere nær sagt utallige!

I Aftenposten hadde Vidar Kvalshaug nettopp ett innlegg hvor agendaen egentlig var å imøtegå Hans Petter Molands og Tiger Gartés lite sjenerøse utspill mot debutanter. Her skriver han blant annet dette:

”Debutanter har, og skal ha, en spesiell plass i et forlag. Få bøker passerer like trange nåløyer som debutantenes bøker. Hos de fleste norske forlag er det en større fare for at det blir utgitt en dårlig femtebok av en etablert forfatter enn at det blir utgitt en dårlig debutbok av en fersking. Debutanter blir prioritert anmeldt i avisene, og mange opplever en interesse og ståhei uten like. Foran annenboken slås lyset ofte av, og forfatteren forblir i skumringen til hun klarer å presse opp en større dør” (Min utheving).

Etter det jeg har lest av barne- og ungdomdebutanter de siste åra får jeg ikke det Kvalshaug skriver til å stemme. Jeg har altså lest SÅ mange debutanter med uferdig og til dels elendig språk, lite troverdige person- og miljøskildringer og dårlig intrige. Noen av bøkene tar opp svært alvorlige temaer som virkelig burde kreve en god litterær behandling. Gå heller en runde til med manuset. Det kan da ikke haste slik med å utgi en bok!

Jo da, heldigvis finnes det unntak. Og selv om ikke alle er like gryteklare som for eksempel denne forfatteren, kan det ha en berettigelse også å utgi ikke helt perfekte debutanter, bare de viser at de har talent å bygge videre på. Men for flere av de bøkene jeg har lest er det dessverre lite som overbeviser. Nei, jeg bebreider ikke forfatterne, det er virkelig ikke forbudt å skrive dårlige bøker, men forlagene får jammen skjerpe seg. Min påstand er at det kommer ut alt for mange debutanter innen barne- og ungdomslitteratur. (Jeg leser svært sjelden ”voksendebutanter” så disse kan jeg ikke uttale meg om. Det mangler ikke på vilje men på tid )

Jeg har ved en tidligere anledning på denne bloggen gått sterkt ut mot at avisene ikke bryr seg med barne- og ungdomsbokdebutantene, og heller ikke anmelder bøkene deres. Å skrive godt for barn og unge bør være like viktig - og like krevende - som å skrive for voksne. Og som jeg har vært inne på et utall ganger før, jo yngre målgruppa er jo større utfordring. Men mitt spørsmål er: TAR forlagene barne- og ungdomslitteraturen like alvorlig som voksenlitteraturen? Jeg antar at ingen forlag vil svare annet enn positivt på dette spørsmålet. Så for å bruke Kvalhaugs retorikk; då er nåløyene ikke trange nok.

(Høh! Akkurat som om noen bryr seg om hva jeg sier. Men det var godt å få sagt det!)

PS : Heretter kommer jeg ikke til å blogge om debutantbøker hvis jeg ikke finner NOE positivt å si om bøkene. Siden mange barne- og ungdomsbøker ikke blir anmeldt overhode må det være ganske kjipt bare å finne en surmaga kommentar på en blogg. Dessuten er det ikke verdt bryderiet.