Lykken er å bli retweetet (4)

Men ingen ting er som en #ffnor ! Da er det bare å sprette sjampissen! Det betyr for de stakkars uvitende av mine lesere at en eller annen av mine følgere ( altså på twitter) anbefaler meg til alle sine! Og da er det jo bare å håpe at akkurat denne følgeren har riktig mange følgere. Komplisert? Kanskje dette kan bidra med noen oppklaringer.

Når du blir retweeted (må innrømme at dette ikke skjer altfor ofte i mitt tilfelle) er det god kotyme å takke! Da skriver man takk for RT. Her en litt pinlig innrømmelse: det er ikke før bare for et par uker siden jeg oppdaget jeg at hvis jeg klikker på @elifrisvold på min ”profil” kan jeg finne alle tweets som omtaler meg eller svarer på mine tweets. Jeg har også fått en #ffnor men da ble dessverre profilen min feil stava. Pytt pytt! Shit happens!

Siden jeg følger pr i dag 215 twitrere er det litt vanskelig å følge alle uten å sitte stand by ved macen eller PC-en. Det hender jo at man har litt annet å gjøre også. Da kan man lage pene lister over dem man spesielt vil følge. Ordning och reda som svenskene sier. Pr i dag har jeg laget 6 lister og er selv listet 10 ganger. En viktig funksjon er den derre blockfunksjonen for følgere (followers). Man kan jo bli forfulgt av alt mulig slags faenskap, fra porno til (sic) landbruksmaskiner!

Ellers kan man si at jeg etter hvert følger et bredt utvalg av befolkningen, alt fra Engleskolen til Arnie Norse. (Kan vel legge til at det går VELDIG raskt å trøkke på follow-knappen). Verken Engleskolen eller Arnie følger pr. i dag meg men hvem veit hva tiden vil bringe som det heter. Så en bekjennelse: jeg har også fulgt @kronprinsparet en meget kort periode for å sjekke hvor lang tid det tok før de fulgte meg (det gikk forbausende raskt! ) for deretter å avfølge dem igjen. Men er tross alt republikaner! (Ja jeg veit det er litt kjipt! På en annen side; de har over 6000 followers. Mens Yoko Ono for eksempel har over 773.000. Så det er da noe rettferdighet i verden. )

Siden starten ( i begynnelsen av oktober i fjor) har jeg for min del møysommelig opparbeidet meg pr i dag den nette sum av 111 følgere. Men uuups, plutselig har jeg en følger eller to mindre. I starten lurte jeg jo fælt på hva jeg hadde gjort for noe gæernt men har funnet ut at jeg må prøve å leve med det! Bare knytte nevene og tørke tårene. Tap og vinn med samme sinn! Gå med oppreist hode og møte verden med et stolt og trassig blikk! Og hvis jeg skulle ha en virkelig svart dag får jeg trøste meg med Charles Aznavours evige klassiker; You've got to learn to show a happy face; Although you're full of misery. You mustn't show a trace of sadness; Never look for sympathy etc.

Noen ganger KAN det gå litt hett for seg på twitter. Å diskutere gratisprinsippet med 140 tegn til rådighet samtidig som man forstyrres av en surdeigdebatt KAN være noe krevende, på en annen side kjenner vel alle argumentene før så sånn sett holder det kanskje med plakatversjonen. (Nei, det var ikke "Gratis surdeig til folket" som var temaet men hvorvidt Bærumspiffen skulle betale for seg på bibliotekarrangementer .)

Til slutt: nå har jeg vært på twitter i snart 5 måneder. Hva har jeg oppnådd? Har jeg blitt lykkeligere? Klokere? Fått et rikere liv? Nei, nei og nei. Men fikk i hvert fall med meg at Natur og ungdom hadde en aksjon og at hele gjengen havnet på glattcelle. Ungdommen er bedre enn sitt rykte! På en annen side, aksjonen mot utbygginga i Alta-Kautokeino -vassdraget rundt 1980 klarte seg jo utmerket uten twitter eller andre sosiale medier. På en annen side – igjen - det gikk jo til helvete med den aksjonen - også!

Og helt til slutt – her en innrømmelse som ligger litt langt inne - hvis jeg kjeder meg på jobben og går inn på twitter ser jeg at det ikke er bare meg...

Ellers konstaterer jeg at også i Bergen går det mot varmere tider.

PS; For de som måtte lure på

• om jeg sitter på jobben og skriver dette
• hvorfor jeg ikke går på skitur i det fine været
• etc

kan jeg fortelle at jeg er syk.

• Om jeg ikke burde ha holdt senga?

Jo, sikkert det lureste jeg kunne ha gjort