Det er typisk norsk å skrive dårlige biografier for barn

Og så har også jeg lest denne boka som alle andre har slaktet for lengst. (Gidder ikke å legge ut noen linker til anmeldelser. Dere finner dem nok!) Og, herregud! Dette trenger vi virkelig ikke. Jeg sier det med en gang; jeg har ingenting imot Gro. Jeg har aldri stemt på Arbeiderpartiet, men innrømmer åpent for all verden at jeg VAR litt stolt da Norge fikk sin første kvinnelige statsminister i 1981. (Skjønt det var da pokker så mange menn med i Brundtland I!) Men hvor viktig er det egentlig for 8 – 10-åringer – som denne boka skal være beregnet på - å ha en tilrettelagt bok om Gro Harlem Brundtland? Den kan vanskelig brukes til skoleoppgaver (stakkars den lærer som skal rette det unga måtte få ut av denne SVÆRT enkle teksten) og at det skulle være SÅ mange barn som er interesserte i å lese om en gammel dame på nå over 70 som gikk av som statsminister lenge før de ble født har jeg litt vanskelig for å tro. Så hva KAN egentlig denne boka brukes til? Høytlesning i Framfylkinga kanskje?

Her et par eksempler fra teksten (det ER kanskje en grunn til at politikere har egne taleskrivere).

”Hjemme hos Gro snakket de mye om politikk. Politikk handler om hvordan landet skal styres. Hvert fjerde år kan voksne gå og stemme. Det er hemmelig hvem man stemmer på i Norge. Det betyr at man kan legge lappen til det partiet man vil skal styre landet, i en konvolutt. Så teller man opp hvem som har vunnet etterpå.” S 23

Skjerp deg, Anniken! Politikk er å legge lapper i en konvolutt!?

”Å være miljøvernminister betyr at man skal være den som passer på naturen. Man lager lover og regler som gjør det forbudt å forurense. Det var en fin jobb for Gro. Fra hun var barn hadde hun alltid vært glad i naturen. Hun elsket å gå på ski og seile. Når hun var sammen med venner, gikk de ofte på tur i skogen eller på fjellet. Nå ble det hennes jobb i regjeringen å passe på naturen. S 47”

Liker du å seile og gå på ski er miljøvernminister en fin jobb!

”Han fikk en sykdom som gjorde at han ofte bare klarte å tenke på alt som var trist. Han klarte liksom ikke å være glad. Gro visste lenge at det var slitsomt for Jørgen. Han visste ikke hva han skulle bli og var ofte lei seg. Derfor klarte han ikke å leve mer. Han døde bare 25 år gammel” s 83

Selvmord ER et vanskelig tema å skrive om for barn, men hvis man ikke får det til bedre enn dette får man heller la være.

Nok et eksempel på at eksperimentet med å la politikere skrive barnebøker er mislykket. Nok et eksempel på å la kjente personer skrive om noen de beundrer ( i dette tilfelle på grensa til det servile – ha ha på grensa du liksom) ikke er noen særlig god idé. HAR ikke Kagge konsulenter?

Men det MEST tragiske er jo hvor mye oppmerksomhet disse bøkene får i pressa i forhold til annen barne- og ungdomslitteratur (noe jeg har vært inne på noen ganger før) . Enkelte aviser anmelder jo ikke annet enn Brageprisnominerte barne- og ungdomsbøker og altså Kagges biografier skrevet av kjente politikere.

Skal jeg gidde å kommentere en viss annen politikers paranoide utfall angående den omtalte påmeldinga til innkjøpsordninga? Nei for resten, nå prøver vi heller å muntre oss opp med denne parodien på en valgkampkampanje fra 80 – åra med Gro, Bjartmar og Berge. (Kanskje morsomst for oss som har levd en stund).

PS: En morsom ting om Gro som av en eller annen grunn ikke er tatt med i boka - og neppe i noen andre biografier heller; Gateavisas garbagologiske undersøkelser av søppla til Gro og Kåre i begynnelsen av 1980 – tallet!

PS 2: Kagge: jeg synes nok at Gro hadde fortjent et litt finere bilde på omslagsida!

PS 3 noe seinere : ja jeg veit det jeg veit det, all denne sørfinga er en uting men HO HO HO (jeg kan ikke for det!)

PS 4 enda litt seinere: denne da folkens!