Sider

fredag, desember 11, 2009

”Noen bok for barn er det likevel vanskelig å kalle dette”

Da jeg åpnet dagens Dagsavisa trodde jeg knapt mine egne øyne! Hele tre – 3- sider var satt av til barnebokanmeldelser. Noen husker kanskje at jeg for et par år siden gjorde et visst nummer av mangel på anmeldelser på barne- og ungdomslitteratur i Aftenposten og Dagsavisa og hvor den siste kom (enda) dårligere ut. Riktig nok har jeg ikke gjentatt de grundige undersøkelsene jeg gjorde da, men kan love at det fremdeles er temmelig skrint, så det er ikke rart at man skvetter litt til!

I alt anmeldes 6 billedbøker i dagens utgave. Bøkene som anmeldes er
  • God natt, natt av Gro Dahle og Svein Nyhus
  • Den lille tronen av Maryna Skibinska
  • Hva liker Muskatt av Henriette Nilsen
  • Schluuk av Rune Johan Andersen
  • Skylappjenta av Iram Haq og Endre Skandfer
Og
  • Gravenstein av Øyvind Torseter.
Og det er anmeldelsen av den siste boka jeg henger meg opp i. Overskrifta har den kanskje ikke helt originale tittelen ”Et eple om dagen” med undertittel ”Eple med voksenappell”. (!) Hele anmeldelsen er på ca en og en halv avisspalte, derav to tredjedeler beskrivelse av handlinga. (Nei, da! Ingen av anmeldelsene er lagt ut på nettet). Til slutt noen linjer med beskrivelse av bildene, hvor anmelderen konstaterer ”at Torseter er en dyktig tegner, er det ingen tvil om”. Så veit vi det.

Anmeldelsen slutter som følger:
”Noen bok for barn er det likevel vanskelig å kalle dette. Den faller utenfor både peke-, les - for - og les - selv - kategoriene, og passer antakelig bedre for design- og tegneopptatte voksne. Særlig for folk som liker epler. ”
Og det var denne passusen som får meg til å sette meg til tastaturet, selv om jeg egentlig burde ha skrevet julebrev og annet julefaenskap. NÅR skal avisanmelderne lære at
  • billedbøker ikke BARE er for barn
  • AT en billedbok MÅ vurderes på helt andre premisser enn bare for en bestemt målgruppe,
  • at billedboka FORTJENER å bli anmeldt som en selvstendig sjanger,
  • rett og slett som kunst!
  • Og dessuten: hvis man setter seg ned med et barn og prøver å lese bøker som ”faller utenfor både peke-, les - for - og les - selv – kategoriene” (hva som nå måtte menes med det) , så KAN man få noen overraskelser! BARE prøv!
Hvis de fleste formidlere er like innsnevra (ja jeg BURDE kanskje ha uttrykt meg mer diplomatisk) som demonstreres her har billedboka særdeles vanskelige kår i Norge. (Takk og PRIS for innkjøpsordninga! Noe jeg har vært inne på før!) ) (Og apropos det : Boka er i tillegg til å være påmeldt innkjøpsordninga også blant årets utvalgte billedbøker 2009.)

PS: Siden jeg så smått har vært inne på julesysler: boka er en utmerket julegaveidé både for liten og stor, og det er ingen betingelse at mottakeren liker epler. Ei nødvendigvis heller være spesielt ”design og tegneopptatt”.

PS 2: Til slutt foreslår jeg at vi hisser oss litt ned med denne muntre Grand prix-sangen fra en relativt fjern fortid, framført av Monique Melsen. (For dem som ikke måtte vite det: Pomme er eple på fransk. )

PS 3: da jeg skulle linke til Dagsavisa oppdaget jeg at avisa jo heter Dagsavisen! Å giiiiid! Jeg har vært abonnent på denne avisa (avisen?) i en årrekke og har alltid levd i den villfarelse at avisa heter Dagsavisa - helt siden den skiftet navn fra Arbeiderbladet! Kan dette kalles selektiv dysleksi?

PS 4 er av de mindre vesentlige ting : ser på min rikholdige "etikettsamling" at Ø kommer etter Å. Antakelig ingenting Å gjØre med!

1 kommentar:

  1. Nå får jo ikke jeg lest denne artikkelen, siden DagsavisA er ei Oslo-avis og ikke å få tak i her oppe... Men jeg blir litt ppgitt bare av å lese innlegget ditt, jeg GJØR det...

    Billedbøker er vanvittig undervurdert. (Anbefaler forøvrig den jeg snakket om i bloggen min som julebilledbok...)

    SvarSlett