Barnets forsmedelige fangedrakt

Hver lørdag leser jeg Simon Flem Devolds side På Skråss i Aftenposten. I dag morges fant jeg et innlegg som fikk meg til å tenke på boka Ingen som røyker hopper strikk av Linde Hagerup som jeg nettopp har blogget om.

"Kjære Simon. Det jeg kommer til å skrive nå, høres sikkert litt dumt ut. Men det er sånn jeg føler det. Jeg føler at jeg er klar for å være voksen nå, og at jeg er mye mer moden enn en 11-åring. Som jeg egentlig er. Men voksen nok til å ta vare på et lite barn. Jeg orker ikke leve i denne barneverdenen, som den lille jenta som ikke forstår noen ting. Jo, jeg forstår mye mer enn alle tror. Men de behandler meg som det lille barnet jeg er. Jeg vil ikke vente. Jeg vil være 15 år minst. Men nå kommer jeg tilbake som den 11-åringen jeg er. Er det ingen andre som føler som meg? Hva skal jeg gjøre, Simon?
Lille store meg"

Og akkurat det la jeg kanskje litt lite vekt på i den omtalte blogposten; ei ung jentes sterke ønske om å ikke ”sitte fast” i en barndom hun føler seg mer enn klar til å forlate. Det snakkes mye om at barn skal få være barn så lenge som mulig, og hva som er til hinder for dette i dagens konsumsamfunn og det er jo et poeng, men jammen må det være fælt å bli presset inn i en barnerolle man ikke ønsker å være i.

Plutselig kom jeg på et dikt av Andre Bjerke som heter De voksnes fest. Det har jeg ikke lest på over ... oj var det så mange år ja, nei glem det, med her møter vi en liten gutt ”i barnets forsmedelige fangedrakt, buksebjørnen” som lurer på når han blir stor. (Jammen fant jeg ikke diktet på nettet, gitt).

EDIT: Plutselig kom jeg på denne boka! Den handler om en 13 år gammel gutt som har litt mer motstridene følelser overfor det å bli ungdom og å forlate barndommen. På den ene siden går han inn for ungdomslivet og alle ungdomskodene med stort pågangsmot mens han andre ganger klamrer seg til mammas fang (og barndommen). Noen ganger lurer han seg til å leke indianer i skogen sammen med en yngre kamerat og en senil dama. Boka jeg tenker på nå er I går var i dag i morgen av Klaus Hagerup. (Aschehoug 1992)

Og dermed kan jeg jo nok en gang gjøre forsamlingen oppmerksom på denne lille boka av Linde Hagerup!

PS: Hvis jeg ikke tar helt feil er det et slektskap mellom de to omtalte "Hageruper" men pokker heller, dette er jo en bokblogg og ikke Se og Hør!