Og så litt fotball igjen

Boka heter Avspark og er skrevet av Dan Freedman og handler om Jamie, 14 år, fotballtalent, han kommer til et nytt sted, ingen veit hvor god han er, men etter hvert skjønner alle det, så kommer han med på A-laget, der han hører hjemme, og gjør suksess.

Neste bok i serien heter Skyt på mål men : ojsann! : treneren har bestemt seg for å sette Jamie på benken! Følg med, følge med!

Som det står det i forlagsreklamen:

”Avspark er en utpreget fotballroman, men også en historie om behovet for balanse i livet, viktigheten av familie og venner og forholdet mellom egne ambisjoner og omgivelsenes forventninger”.

Med i handlinga er

• mor, som forlanger at han gjør lekser
• beste venn(inne), men : ikke kjærester, de blir uvenner, så blir de venner igjen,
• en slem medspiller,
• bestefar, forhenværende fotballstorhet
• og noen til.

Boka er ”blurbet” av Steven Gerrard og Owen Hargreaves. (Lurer på hvor mye de fikk for det, forresten). Den førstnevnte sier at ”Etter å ha lest dette, vil man rett ut og spille” . Dette kan jo oppfattes på så ymse vis.

Til slutt vil jeg henlede oppmerksomheten til Sverre Henmos innlegg i Barnebokkritikk.no hvor han drar fram den gamle 11 mann til angrep og de resterende i serien. 11 mann til angrep kom ut første gang på svensk i 1967, på norsk i 1970. Deretter i 1974 og 1987 . (Da med et nytt mer moderne omslag).

Jeg leste disse bøkene i begynnelsen av 80 åra, tror det var sommeren 1981, da var Henmo 13 og jeg ... noe eldre. Jeg var IKKE spesielt interessert i fotball men disse bøkene ble jeg hekta på! Fordi de også hadde litterære kvaliteter – og gode personskildringer. Jeg husker fremdeles flere scener i disse bøkene og kampskildringene var virkelig gode!

Sentralt i bøkene er den mektige Blåbærkongen. Så vidt jeg husker hadde sønnen havnet på skråplanet og døde, men etterlot seg en sønn som bestefaren tok til seg. For at denne ikke skulle vokse opp uten søsken adopterte Blåbærkongen Jorma, som, selv om han på ingen måte lider overlast, må leve i skyggen av den egentlige sønnesønnen. Og det er Jorma som er bøkenes jeg-person. En bok som kan leses på flere plan som det heter.

Max Lundgren har i flere bøker vist oss idrettens gode effekter slik at selv de verste idrettshatere kan tro på ham. For eksempel i Benny Boksaren hvor han gir oss et innblikk i hva boksing EGENTLIG er.

Da jeg var på denne konferansen snakket Mattias Göransson om SINE fotballbøker. Han mente at tida hadde gått fra 11 –mann-bøkene eller bøkene om Åshöjden bollklubb som er den svenske tittelen på serien. (Med det mente han antakelig datidens holdning til fotball, proffer, teknikker etc). Kanskje han har rett. Men bedre fotballbøker for ungdom er i hvert fall ikke skrevet.