Hylende morsom?

I forlagsreklamen står det at boka er et

”Hylende morsomt reiseeventyr! Perfekt til høytlesningsstunden!”

Jeg kan på en, to, tre finne haugevis av andre bøker til høytlesning som er vel så ”hylende morsomme” å lese høyt.

Utenpå omslaget er det tegnet en manende hånd som holder et skilt med teksten LES HØYT og dette er muligens navnet på en (ny?) serie.
Handlingen går i korthet ut på at
Vida ca 9 – 10 år gammel, blir tvunget til å være med foreldrene på en reise til Karibien, eller nærmere bestemt den Dominikanske republikk, men hun liker – i motsetning til sine reiseglade foreldre - bedre det hverdagslige, skole, og lek med venner , familien drar likevel, Vida insisterer på å ha på seg snorkel under reisen (og akkurat det er jo litt morsomt), Vida kjeder seg og er sur, en planlagt tur til en vannpark hvor man kan svømme med haier blir avlyst på grunn av den høye prisen, Vida enda surere, så skjer en nestenulykke; Vida drukner nesten, og dette blir et vendepunkt. Foreldrene ombestemmer seg og de drar til vannparken og Vida får oppfylt sitt ønske. (Burde kanskje ha lagt ut noen ***SPOILER***varseler. )

Spenningsmomentene er :

• vil hun til slutt få muligheten til å svømme med haier (og delfiner) i vannparken
• nestendrukningsulykken
• og når hun endelig har muligheten til å svømme med haiene, tør hun å gjøre det?

Stilen er tilsiktet barnslig, slik en jente på Vidas alder muligens tenker, og med korte setninger. Burde kanskje ha testet hvordan det er å lese dette høyt men hadde ingen barn for hånden. Etter hvert oppfattes all motstanden, surheten og tverrheten til hovedpersonen som noe monoton. Men det skal hun ha, jentungen, hun har integritet!

Det er ganske morsomt – ja for noen ganger ER boka morsom – når Vida, etter at foreldrene har tatt en alvorsprat med henne, svarer ”kjempefint” til alt de sier.

Et annet eksempel er for eksempel denne litt småmorsomme replikkvekslingen før svømmeturen med haiene:

-Er delfiner og haier i samme basseng? Spør hun. Kan de bli ... kjærester?
-Godt spørsmål, sier pappa oppriktig. - Og hvordan er det med sjøløvene og delfinene? De kysser mennesker, men kysser de hverandre?
-De er vel opplært til å foretrekke menneskekyssing, sier mamma.

Litt underfundige er også alle ”leksikonartiklene” som Vida skriver. De kan minne litt om Unni Lindells utallige morobøker med barnesitater, men heldigvis noe mer behersket.

Og ellers?
Det formidles mye kunnskaper om dyr (her i hovedsak saltvannsfauna) og naturglede, og det er jo så absolutt en fin ting.

Mange unger kan sikkert kjenne seg igjen i det å måtte reise mens de heller har det like greit hjemme. En annen ting de kan kjenne seg igjen i er ”sykdommens triumf” som kan gi dem et lite overtak på foreldrene. Og – som her – til slutt få lov til ting de vanligvis ikke får lov til.

Med andre ord, nok en ”helt - grei – bok” for de ikkealleryngste ! Og så får jeg vel si som jeg pleier, boka kunne ha vært korta ned en del. Og så holdt jeg jo som vanlig på å glemme tittelen igjen : Vida Vagabond blir haimat. Dette er forfatterens første barnebok.

Jeg burde kanskje ha kommentert bildene også, som er laget i en naivistisk stil som kan minne om for eksempel om Kim Hiorthøy , Kim Fups Aakeson eller Ole Lund Kirkegaard for den delen, men når ikke helt opp. Synes også at illustratøren har laget bedre tegninger før.

PS: Apropos delfiner – plutselig kom jeg på den fantastiske sangen Dolphins med Tim Buckley! Så da kan vi jo høre på den! Og i rettferdighetens navn kan vi jammen ta med opphavsmannen Fred Neils versjon også. Slik musikk lages ikke lengre!

PS 2: En gang skal jeg jammen blogge om høytlesning.