Seksualitet i barne- og ungdomslitteraturen er ikke noe nytt. Barne- og ungdomslitteraturen er en gjenspeiling av livet og der hører også seksualitet med, enten vi nå liker det eller ikke. Det HENDTE faktisk at barne- og ungdomsforfatterne skrev om seksualitet også før 2008.
At enkelte reagerer på ”grovheter” i barne- og ungdomslitteraturen er jo heller ikke helt nytt, men det var i 60 og 70 –åra det! Og helst i det geografiske ”bibelbeltet”. Og faktisk før selv jeg startet min karriere! Men mine eldre kolleger hadde jo noen (skrekk)historier å fortelle.
Men høsten 2008 skjer det noe merkelig. Plutselig begynner det å vekke oppsikt at enkelte barne- og ungdomsforfattere skriver om dette ”unevnelige” som det ble kalt i en fjern fortid. Og ord som ”pornografi” , ”varseltrekanter” og ”ekle seksuelle overtoner” dukker opp igjen i ”debatten” . Og det jeg sikter til er alt det bråker rundt Rune Belsviks siste barnebok (som til med resulterte i to radiodebatter), litteraturkritiker Ola A. Hegdal utspill (Blogget om her) og nå Stripekalven av Marit Kaldhol. (Siden jeg ikke har noen interesse av å bli lagt ut på Dagbladwebben igjen gidder jeg ikke å legge ut linken, men hvis du googler dagbladet stripekalven får du treff. ) Og det pussige er jo at det er den ”liberale” tabloidavisa Dagbladet som skriver mest om dette. Og det er da jeg bare må melde pass. Jeg skjønner ingen ting!
Barn og unge blir i dag konfrontert med sex hvor de snur og vender seg. Mens Det nye i min ungdom knapt omtalte ordet ”sex” og da i antydende forsiktige former skriver dagens jenteblader om dildoer, sprutorgasmer og annen moro på en måte som jeg antar ville fått den gangens førende pornoblad til å blekne.
For ikke å snakke om tabloidavisenes forsider. Mens Belsvik-debatten raste som verst på Dagbladets nettsider kunne den samme avisa opplyse for hele nasjonen at Mia Gundersen hadde gått til sengs med ... ja dere veit jo hvem.
Men hvis en barne- eller ungdomsbok på en eller annen måte omhandler seksualitet så slår Dagbladet det opp som om det skulle være en sensasjon på linje med da Jens Bjørneboe skrev Uten et tråd i 60 - åra. Eller da Agnar Mykle skrev Sangen om den røde rubin enda tidligere.
- Har en ny puritanistisk bølge rammet vårt land?
- Er det noe jeg ikke har fått med meg?
- Vi vil gjerne ha mer oppmerksomhet og debatt rundt barne- og ungdomslitteraturen men slike ”debatter” trenger vi ikke!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar