Sider

torsdag, november 13, 2008

Og så en bok om sykdom og død igjen

(Burde kanskje prøve å variere overskriftene mine litt mer snart?)

Bøker av selv de mest middelmådige forfattere pleier å få et løft når de handler om noen som skal død. Når det er sagt : Så lenge jeg lever av Sally Nicholls er en fantastisk debut og handler om en 11 –år gammel gutt som har leukemi. Og det ser da absolutt ut som at DENNE forfatteren skulle ha mer å komme med. (Nei men i alle dager! Forfatteren var bare 24 da hun skrev denne boka!)

Hovedpersonen, Sam, forteller selv og i hvert fall for meg virker dette troverdig. Sally Nicholls klarer virkelig å gi et livaktig portrett av en 11 år gammel gutt.

Typisk for gutter på den alderen har Sam stor interesse for fakta. Her er en liste over
"Spørsmål ingen svarer på"
  • Hvordan ser en død person ut
  • Eller kjennes ut
  • Hvor havner man når man dør.
Boka KAN minne litt om Før jeg dør av Jenny Downham. (Blogget om her) , blant annet med lista over ”ting jeg har lyst til å gjøre før jeg dør”. Som selvfølgelig er mer uskyldig enn den tøffe Tessas liste.

En biperson er den to år eldre kameraten Felix, også han med en dødelig sykdom.
Boka er usentimental og med masse humor. Kranglinga mellom foreldrene grunnet angst og usikkerhet er godt skildret, og også Sams krangling med foreldrene.
”Du blir nødt til å gjøre som jeg sier” sa jeg rasende. ”Alle må det. For jeg skal dø og da kan du angre”
Boka slutter som den må.
Og ja, jeg grein som en foss.

Både barn og voksne burde ha noe å hente i denne boka.

Om boka kan gi trøst til barn eller foreldre som selv er i denne situasjonen?
Det kan jeg ikke svare på. Siterer bare punkt 6 i
Liste nr 11. Ting jeg vil skal skje når jeg er død.
”Dere har lov til å være triste, men dere får ikke lov til å være altfor triste. Hvis dere alltid er triste når dere tenker på meg, hvordan kan dere da huske meg?”
Hovedpersonen er altså en gutt, og da melder jo spørsmålet seg igjen, da. Vil GUTTER lese dette? Eller vil de helst ha faktabøker om korsfarertida for eksempel. (Noe jeg har laget litt leven av før). Blant annet her. (Få med dere den treffende kommentaren til Thomas.) Men søren heller! De FØLSOMME og INTELLIGENTE gutta skal da også ha bøker!

Nå leser jeg to bøker samtidig:
Dødslekene av Suzanne Collins. (Skal si dere er treige til å legge ut info om bøkene deres på websida Gyldendal. Men forfatteren er i hvert fall på plass). I denne boka er det i følge vaskeseddelen 23 personer som skal dø. Har kommet halvveis i boka og skal si det går unna! (Har allerede mista tellinga)

Samtidig leser jeg Historien om Despereux : er historien om en mus, en prinsesse, litt suppe og en trådsnelle av Kate DiCamillo. Tja...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar