Og så en debutant igjen!

I hvert fall på det skjønnlitterature området. Forfatteren har nemlig skrevet en fagbok før som heter Håndbok i homsing. Men siden han nå har skrevet en bok i en annen sjanger ( altså skjønnlitterær) blir han regnet som debutant (igjen). Og hvis han hadde skrevet en barne- eller ungdomsroman før denne boka hadde også sannsynligheten vært stor for at han ville ha blitt kalt debutant. Hvis rekkefølgen hadde vært omvendt derimot... men akkurat dette har jeg jo vært inne på før. Nok om det. Tilbake til

• Debuten;
• Skjønnlitteratur
• For
• Voksne

De som er med :

• Morten, ung journalist i tabloidavisa Dagsposten, rundt de 30, med et imponerende forbruk av kosmetikk , skaphomse, – årsaken til akkurat det skjønner man bedre etter en tur til det fiktive stedet Sillvik på Ospøy på Vestlandet, hvor moren er leder for en antihomobevegelse (!) på bedehuset - svak for champagne (nei, ikke mora!) og dessuten en skikkelig tåreperse som får selv Synnøve Solbakken til å framstå som reineste muntergjøken. (Som kjent?) kom også hun fra et strengt pietistisk miljø, men hadde noe sunnere drikkevaner,
• Skuespilleren Anders Madsen, tidligere familiemann, som har ”krysset seksualitetens flod” som det så poetisk blir skrevet, (plagsomt) forelsket i vår unge venn,
• Andreas, pressefotograf, som Morten er desperat og ulykkelig forlesket i,
• Det gamle paret Jean og Gunnar, nære naboer til Morten, nærmest som reservepappaer å regne, skildret med mye varme,
• kan jo ta med dragartisten/ samepiken Laila også,
• diverse journalister fra sladderpressa,
• Og noen til.

Boka er en underholdningsroman og må vurderes deretter. Innimellom er boka hylende morsom mens den andre ganger kan bli noe langdryg. Røper vel ikke for mye når jeg skriver at boka – slik sjangerens tilsier - har happy ending. Noe vi gjerne unner vår trivelige om dog litt utsvevende helt. Noen anmeldere liker ikke slutten men akkurat den ble en opptur for meg. Muligens fordi jeg da satt på flyet på vei til Paris. Heldigvis finnes det i hvert fall ett flyselskap som fremdeles spanderer gratis vin. Vive La France!

Boka burde passe for mange lesere. Kanskje spesielt unge homser og forøvrig alle andre som er møkka lei det ”overveldende heterostyret” man blir utsatt for hvor man enn snur og vender seg. Dessuten har den en god porsjon sunn moral, hvor (mulig **** spoiler****?? ) de gode får sin belønning og de slemme bare kan ha det så godt! Boka har også verdi som rein folkeopplysning (nei, det er IKKE det overveldende antall merkevarer jeg tenker på nå).

Så over til musikkreferansene. Hvis jeg ikke har talt helt gæernt er det i hvert fall 17 musikalske referanser i boka. Deriblant David Bowie, Diana Ross, Madonna og Celine Dion. Litt mer overraskende er det kanskje at denne sangen som var Norges bidrag til Melodi Grand Prix i begynnelsen av 80 – åra er omtalt. Skitt au, skal vi ta med enda en YouTube-video kanskje? Så kan du jo heller finne fram Oh You Pretty Things med David Bowie sjæl!

Vi får håpe at forfatteren kommer med flere bøker, som kjent vokser ikke homselitteratur på trær, og spesielt ikke av norske forfattere. For ikke å snakke om morsomme. I rein og skjær glede og begeistring fikk jeg faktisk lyst til å sprette sjampisen. Hvis jeg hadde hatt noen.

PS: Et julegavetips til han som har alt : nesehårfjerner!

PS 2 : Skråmestø : Altså Sigrun-Bergskjerf finnes ikke lengre! Møllspiste alle som ett.

PS 3 : Skråmestø, da! Potetgull, pils, cola, ølpølser, lomper, brød og potetsalat er ”lesbisk mat”!!?

PS 4 : Nei, det er ikke det at jeg ikke kan betale vinen min sjæl, men det ER jo hyggelig med alt som er gratis. Regner med at det er derfor ”La Morta” lurer seg til gratisprøver i parfymeavdelinga på Steen&Strøm. Tabloidjournalister kan da ikke være så dårlig betalt?

PS 5 : Oj! Holdt nesten på å glemme å skrive hva boka heter: men som de fleste sikkert har skjønt snakker jeg om Tårer i champagnen.