fredag, oktober 10, 2008

Mine damer og herrer! Messieurs et mesdames! Mina damer och herrar!

En ny svensk forfatterstemme! Taraaaa!
Skjønt ny og ny, forfatteren har gitt ut flere bøker før men dette er den første boka som er oversatt på norsk. Språket er så besettende at det er vanskelig å legge fra seg boka. (Sorry klisjeen, men det skulle i hvert fall komme klart fram at jeg likte boka!)
Stilen kan minne om Peter Pohl, men med en del mer humor. (Eller ”mer humor” var vel ikke det riktige ordet når det gjelder PP, si hva du vil om DEN forfatteren men morsom er han jo ikke.) Så det mest korrekte er nok å si ”med humor”.

De som er med:
  • Mik, 12 år,
  • Tony, broren, 17, havner på skråplanet, kanskje ikke så underlig, siden
  • faren er sterkt alkoholisert.
  • Barnevernet, representert ved Papegøyen og Gulltannen, og av navnene kommer det vel klart fram for alle hva slags folk dette er,
  • Psykologen Lisa Nordahl,
  • Lena, tanta, har hatt sitt og slite med, elsket av Mik og omvendt, bruker en litt spesiell form for brensel, nemlig bøker :
  • ”Jeg har lest dem, og en bok er jo bare noe man leser. En bok er noe som finner et sted i hodet”
  • To gamlinger; tvillingbrødrene Bernt og Bertil, två trevliga killar, som ikke har snakket sammen på tretti år,
  • Pi, en jevnaldrende jente som får stor betydning for Mik, og som fikk meg til å tenke på denne filmen,
  • Og da kan vi jo ta med bestevennen Ploppy også,
  • fosterhjemmet, mor, far og to barn. Man kan jo virkelig lure på om det er mulig at det finnes slike fosterhjem i dagens velregulerte Sverige, skulle kanskje tro at kontrollen var bedre, men boka er så godt skrevet at man bare må godta det.
Location:
Hagalund utenfor Stockholm og
Selet nogonstans i Nordsverige

Fra ovenstående skulle det være lett å gjette seg til hva boka handler om, og jeg kan vel også røpe ***** spoiler**** at boka ender godt for vår unge helt. Etter en del dramatikk.
Boka er oversatt av Henning Hagerup, og han er jo en renommert oversetter, men så VAR det dette med manusvaskinga igjen da! (Hvor lenge SKAL jeg forresten gidde å mase mer om dette?)

Men det heter altså ikke ”På dette holdet” på norsk. Det heter ”på denne AVSTANDEN” . (s. 184)

”Smørbrødene tok slutt” er ikke så godt norsk. (Antar det sto Smörgåsarna tok slut” på svensk. (s. 212)

Det heter heller ikke ”vi er kvitt” på norsk. Det heter ”vi er skuls” (s 225)
Og det svenske ordet ”kul” betyr morsom på norsk. Og altså ikke ”kul”.

PS: Dette med Lenas forhold til bøker er kanskje ikke det vesentligste i boka men litt morsomt for oss ”bokelskere” . Her får vi en interessant metode for å vurdere litteratur:
”Hvordan vet du det (at boka er dårlig) hvis du ikke har lest dem”
”Sånn merker man når man holder i en bok. Her, kjenn etter” . Lena hev en bok bort til ham.
”Er den god eller dårlig?”
Mik veide den i hånden og så opp i taket.
”Dårlig”
”Kast den i kakkelovnen”
(s 72)

PS: Forfatteren er en pasjonert fisker og dessuten liker han Astrid Lindgren. Begge deler gjenspeiler seg i boka, og Mik er da også spesielt opptatt av denne boka.

PS 2: Hvorfor tar forresten forfatteren med dette bokbrenninga?
  • Et slags opprør mot en boklig og dannet barndom i et velmøblert hjem?
  • Eller tvert i mot? Han har en ikkeboklig bakgrunn?
  • For å utfordre det litterære miljøet slik Ian McEwan gjør i boka ”Lørdag”?
Nei, vi får spørre google:
Nej, jag har varit en dålig läsare. Jag tror jag var 15 år när jag läste min första bok, Fem löser en gåta eller nåt sånt där. Jag var väldigt dålig i svenska. Min lärare i grundskolan gillade mig inte. Hon fick ge mig tvåa för att jag hade full närvaro, annars hade det väl blivit streck om hon fått bestämma.
Resten av intervjuet her.
Da kan det også passe inn i bildet at forfatteren er inspirert av proletærforfatteren Ivar Lo-Johansson.

Dette er høstens mest positive overraskelse på barne- og ungdomsbokfronten! Men hør nå her da CappelenDamm! Forfatteren har skrevet flere bøker!

Ingen kommentarer: