Og hva har jeg lest i det siste, da?

For en uke siden ferierte jeg på en engelske kanal, nei ikke DEN engelske kanalen da, men Oxfordkanalen. (En aldri så liten billedreportasje her. ) Da hadde jeg med meg to bøker:

Liv och öde av Vasilij Grossman som handler om stalintid, arbeidsleire og Sovjet under andre verdenskrig. En tykk bok på 800 sider. For sikkerhets skyld hadde jeg også med en bok i serien Stad av
Per Anders Fogelström : Stad i världen i tilfelle Liv och öde skulle bli for tung ferielektyre.

Men siden jeg ble så opptatt av å sitte foran i The Narrow Boat og stirre utover det vakre Oxfordshire avbrutt av betjening av de utallige slusene ble det dårlig med lesning. Kan ikke huske at jeg noen gang har lest så lite i løpet av en ferieuke. Så disse bøkene kommer jeg tilbake til.

Vel hjemme begynte jeg på
35 kilo med håp av Anna Gavalda. (mangschou 2008) Boka er på 93 sider så den skulle være overkommelig. Hovedpersonen er en skoletaper på 13. Gutten er dårlig i absolutt alt bortsett fra at han har noen usedvanlige praktiske evner. Bestefaren, som blir alvorlig syk er en viktig person for gutten. Forfatteren har selv vært lærer og gir et innblikk i det franske skolesystemet som får den norske til å likne mer på en fritidsklubb. Boka har mange høydepunkter, av disse kan nevnes ... eller for resten, dere kan lese boka sjæl. Den er fort å lese og vil nok også fenge unga. Det eneste jeg lurer på er om det var nødvendig å ta med den konflikten mellom foreldrene. Men unge lesere vil nok kjenne seg igjen i hovedpersonen Georgs engstelse og uro. Fortellerstemmen er energisk og medrivende.

Noe tammere blir nok da Den nye gutten av Bjørn Ingvaldsen. (Gyldendal som vanlig) Den handler om noen unger, rundt 9 år som bestemmer seg for å samle et lag og delta i en gatecup. De viser en for alderen forbausende målbevissthet, og gjør det meste sjæl uten foreldreinnblanding. Dessverre vil nok flere barn i dag kjenne seg igjen i problemene med å finne plass til å trene. Teksten rusler avgårde på en grei og lettlest måte men kanskje han kunne ha tatt med litt- med vekt på litt - av Espen Herbert i boka. Eller prøver forfatteren å finne et nytt litterært uttrykk? Nå er jo ikke jeg den største fotballeksperten, så jeg kan ikke vurdere det fotballfaglige. Sverre Henmo sa en gang på en konferanse som gikk på - ja hva var det nå det var igjen, da, sikkert ett eller annet med gutter og lesning – at hvis ikke forfatteren hadde greie på fotball ville fotballgutta legge fra seg boka med en gang. Dette skal være første bok i en serie.

Ellers har jeg begynt på Elg i solnedgang av Bjarte Bjørkum. (Gyldendal) ”Ei bok om elgen som er heilt på felgen!” Som ikke var så ille som frykta. Min største innvendig er at det ”Gratis Bonuskapittelet” med kjente dikt gjendiktet fra elgeperspektiv kan smake litt av russehumor. (Om enn noe avansert sådan.) Men det kan være jeg som er surmaget.

Og så har jeg også en bok av Heidi Linde på leseplanen som heter Gjørmedrømmer. Og som Deichman har satt emneord Homofili på. Så jeg får vel ta med meg den også før jeg tar sommerferie fra pliktlesninga. Ser for resten ut som at omløpshastigheten på denne boka er titlfredsstillende . Skal man bare dømme etter omslaget ser det mest ut som en skrekk og horror – bok. Eller som den første norske ungdomsboka om gjørmebryting.