Og hva var det som var så fantastisk med denne boka, da?

Av handlinga:

• En over gjennomsnittet dårlig mor, skifter stadig nye menn, drikker og lar døtrene gå for lut og kaldt vann,
• Den yngste havner på kjøret,
• Jeg-personen går det bedre med, havner først her, hvor det knulles over en lav sko, det er vel slik ungdommen gjør nå til dags, en del problemer med venninner og kjærester , skal vi være kjærester eller skal vi ikke være kjærester, havner i kollektiv, finner seg ikke helt til rette blant de prektige ”tradisjonsbærerne” i kollektivet, lillesøster kommer, lillesøster forsvinner igjen og det er ca så langt jeg har kommet til nå.

Boka er i perioder overtydelig, språket ikke så spenstig at det gjør noe (skal den stakkars oversetteren få skylda?), kort sagt noe pratsom. Danske aviser derimot ”kaller boka en sterk, ung, hærverksroman og har utropt den til årets bok”. Den utmerkede anmelderen Guri Fjeldberg sier det er en ”sterk hærverksroman” , mens Aftenpostens Mette Hofsødegård sier at ”etter lesningen sitter jeg likevel med en usikkerhet om hvorfor det var viktig å få fortalt denne historien” . Og akkurat der er jeg nå.

Men uten tvil en bok som slår an i målgruppa, og jeg må jo finne ut hvordan det går med til slutt.

Boka jeg snakker om heter En dag skinner sola også under hundens hale av Sanne Munk Jensen. Den danske tittelen er ”En dag skinner solen også på en hunds røv” og forfatteren fikk den danske Orlaprisen, som ser ut til å være oppkalt etter Orla Frø - snapper som er en bok av Ole Lund Kirkegaard (norsk tittel Sirkus Benito kommer til byen) for denne boka. Den danske tittelen er unektelig mer spenstig men kanskje vanskelig å oversette.

Men nå tror jeg at jeg tar en pause og leser Åpen om det forbudte av Arne Heli som er en selvbiografi i stedet. Det er vel mer passende lesning for oss gamlinger det, tenker jeg!

PS: begynte plutselig å lure : hva er egentlig en "hærverksroman"

Mer kommer....