Og så var det det der med å blande fiksjon og fakta igjen, da

• Og om hvorvidt rammefortellingen er spennende og fengende nok til å dra kidsa gjennom boka og samtidig lure i dem litt kunnskaper, denne gangen om vitenskap, astronomi, sorte hull, vitenskapens etiske dilemmaer, miljøvern og miljøkatastrofer.
• Og om hvorvidt de som er interesserte fra før synes rammehistorien er spesielt spennende eller bare irriterende. Dette har jeg blogget om før her.

Publishers’s weekly er derimot ikke i tvil:
”Hvordan kan man bedre få unge mennesker interessert i vitenskap – og spesielt i forhold til menneskehetens overlevelsesevne – enn å la verdens mest anerkjente teoretiske fysikere behandle temaet i en barnebok?”

Boka heter Georges hemmelige nøkkel til universet og er ført i pennen av Lucy Hawking, dattera til selveste Stephen Hawking og jeg regner med at det er gamlefar sjæl som har bidratt med faktakunnskapene. Så det vitenskapelige skulle være i de beste hender. Christophe Galfard er også med for å popularisere stoffet. Dialoger er et velbrukt knep i denne sjangeren, her mellom en sympatisk vitenskapsmann og vår helt (som i denne boka i utgangspunktet allerede ER interessert i stoffet) og mellom vår helt og vitenskapsmannens datter, en samtale som er preget av litt småkrangling, slik som i Talldjevelen av Hans Magnus Enzensberger. Noe som antakelig skal bidra til litt komikk.

De som er med :

• Georg Grønn, hvis foreldre er opptatt av grønne verdier, og ikke vil ha datamaskiner i heimen,
• Grisen Fred, skal antakelig skal bidra til litt moro og liv i handlinga,
• Erik, altså den sympatiske vitenskapsmann og fysiker
• Dattera Annie, noe oppesen,
• Skurken, læreren Jåen, omdøpt av elevene til mannen med Ljåen, viser seg å være en slem vitenskapsmann,
• Datamaskinen Kosmos som har egenskaper utenom det vanlige, kan blant annet sende folk ut i universet.

Personskildringene er mer typer (eller arketyper?) enn levende, handlingen selvfølgelig på sida av det sannsynlige, men ikke verre enn at det kan godtas. Språket ikke spesielt spenstig og så vanvittig spennende er det vel heller ikke.