Besatthet og drømmer

Og nå er det Happy Sally av Sara Stridsberg vi snakker om. Dette er forfatterens første bok av til nå to. Her har du for resten et intervju med forfatterinnen fra tida mellom de to bøkene ble skrevet. Happy Sally handler om kvinners muligheter til å gjennomføre sine ambisjoner og drømmer, eller rettere sagt hvor mye kvinner er villige til eller føler de KAN ofre for å gjennomføre disse. Og hvilken pris de må betale. Og hva blir prisen hvis de må gi opp?

Happy Sally er en virkelig person, nemlig Sally Bauer, den første skandinav som svømte over den engelske kanalen. Strekningen skal være 34 kilometer (i følge Store norske leksikons siste utgave og dette leksikonet er vel ikke mindre pålitelig enn andre kilder) og tida var 15 timer 22 minutter. Hun greide ikke å slå rekorden til en annen kvinnelig oceansvømmer; Gertrude Ederles tid på 14 timer 39 minutter. Men - hun greide det! Prisen hun måtte betale var kjærligheten til sin Marguerite. Selv om Sally Bauer er en virkelig person skriver forfatteren i forordet at mye om romanpersonen Sally Bauer er oppdiktet.

Ellen er derimot helt fiksjon. Hun prøver i slutten av 1980 – åra å gjenta bedriften til sitt forbilde. Hun har mann og barn, og har inngått en avtale (veddemål) med mannen om at hvis hun ikke greier det må hun bli med familien på en seiling over Atlanteren. Hvis hun derimot lykkes kan hun vie seg til svømmingen. Jeg kan vel røpe såpass – siden det tidlig kommer fram i boka – at det går gæernt. Selv om hun elsker sine barn blir de altså et hinder, en trussel mot det å oppfylle målet. Hvordan det til slutt går med Ellen skal jeg ikke røpe men det er ingen lykkelig historie. Hvor mye skal man ofre seg for dem man elsker i forhold til å oppfylle en drøm?

Begge var besatte av å krysse kanalen, den ene lyktes mens den andre opplevde fiasko. Og dette med å krysse kanalen kan sikkert oppfattes symbolsk. Kanalkryssing er et stort prosjekt som krever planlegging og assistanse med følgebåt. Dessuten gjelder det å finne det riktige tidspunkt med hensyn til vær og tidevann. Så det er liksom ikke bare å legge seg på svøm!

Opplever menn de samme dilemmaer som kvinner i forbindelse med å oppnå store mål etc etc. Svaret er selvfølgelig nei. Mannfolk altså!

Sara Stridberg selv sier at i dette intervjuet i Dagbladet at ”hun var lenge overbevist om at min litterære form, selve sjangeren, var aparte og helt håpløs” og at hun nå skriver en bok som ” trolig blir en mer tradisjonell roman”. Men bøkene hennes er ikke vanskelige, selv om hun stadig skifter tid og synsvinkel så kommer man fort inn i bokas prosjekt. Så Sara du kan godt fortsette å skrive som du gjør. Tradisjonelle romaner er det nok av!

I Happy Sally er disse historiene vevd inn i hverandre;

• Historien om Sally Bauer, som altså er mye fri fantasi, skrevet som en dagbok,
• Historien om Ellen, (helt fiktiv person) fra to tidsrom;
• a) Datteren som i nåtid igjen oppsøker Dover og prøver å finne ut mer om sin mor, også skrevet i dagbokform.
• b) Og fra omstendighetene rundt hvordan Ellen strever med å gjennomføre sitt store prosjekt, og fra Atlanterhavsseilasen etterpå. Dette er også skildret fra datterens synsvinkel. På reisen over Atlanteren er miljøet i ruffen beskrevet som klamt. Neppe tilfeldig. Kjernefamilien og de greiene der...

Jeg kan nesten garantere at du blir happy av å lese Happy Sally. Det er ikke hver dag du leser en så god bok.

PS: mer her om ”kvinnlig oceanvilja” og om svømming og langdistansesvømming i særdeleshet, en undervurdert idrettsgren.