Mor, hvem er du?

I serien Og så har også jeg lest denne boka som alle andre har lest for lengst har vi i dag kommet til Tätt intill dagarna med undertittel Berättelsen om min mor av den svensk-kurdiske forfatteren Mustafa Can. Boka starter med at moren er døende, og hele familien bestemmer seg for at hun skal pleies hjemme.

Å jo da, vi har alle sett dem, disse kvinnene med skaut og fotside kåper. Denne boka gir dem et ansikt. Mustafa Cans mor gjennomgikk 15 barnefødsler hvorav 7 døde på grunn av fattigdom og underernæring. Hvordan kommer man gjennom noe slikt med forstanden i behold? Alle som kjente henne hadde bare godt å si om henne, hun hadde alle verdens dyder; hun var arbeidsom, omsorgsfull, gjestfri og sjenerøs uten grenser. Og hun hadde en helt spesiell posisjon i den kurdiske landsbyen hun kom fra. Hadde hun absolutt INGEN svake sider? Forfatteren sliter med følelsen av at han ikke kjenner sin mor, og han skriver om sin dårlige samvittighet for alle de gangene han skammet seg over moren. Hvilke barn i en viss alder har ikke vært flaue over foreldrene sine, men hans mor har jo skilt seg ekstra ut i det svenske samfunnet.

Mustafa Can forteller også om faren som etter mye nøling bestemmer seg for å forlate landsbyen for å finne en bedre tilværelse for seg selv og familien. (Det tok 7 år før resten av familien kom etter.) Boka handler også om foreldregenerasjonens evige lengsel etter hjemlandet, og (som for forfatteren selv) om å stå på ett bein i hvert land. (Mustafa Can kom selv til Sverige i ung alder. )

Boka er ærlig og utleverende, og sentralt er skildringa av kjærligheten mellom mor og sønn, men som aldri helt klarer å nå hverandre.

Ett kapittel viet forfatterens oppdagelse av biblioteket og lesningens gleder er jo en fryd å lese for enhver bibliotekar! Dette beviser nok en gang at teorien om at lesevaner avhenger av foreldrenes ikke alltid stemmer. Mustafa Can referer også til Vilhelm Mobergs klassiske utvandreserie, hvor han kjenner igjen mye hos sin egen familie. Kanskje jeg skal lese den omigjen en dag.

Men nå flommer det på med høstens barne- og ungdomsbøker så antakelig er dette den siste voksenboka jeg leser på en stund. Ikke noe dårlig valg.