Danser med ulver

Hundetanker er Tyra Teodora Tronstads andre barne- og ungdomsbok. (Jeg synes at denne heller noe mer over til å være barne- bok enn den forrige som var en ren ungdomsbok.) Det jeg liker så godt med Tronstads bøker er de gode fortellerstemmene. Denne gangen heter jegpersonen Vera, 13 år, hvis far er fagbokforfatter med ulver som spesialitet. Dessuten er han en sånn litt trivelig rotekopp, av den typen det finnes utallige av i barne- og ungdomslitteraturen.

Og så flytter far og datter rett inn i ulve- sauebonde- smørøyet i ei lita bygd. (Forfatteren kommer selv fra Hedemark, så hun veit nok hva hun skriver om.) Ikke før har de ankommet sitt nye hjem blir faren intervjuet i lokalavisa og dermed er spetakkelet gang.

Vi møter blant flere

• Brando, nærmeste nabo, en hyggelig bestefartype som nettopp har mistet kona si, og er preget av sorg, dennes sønn;
• Birger, en skikkelig slem og ondskapsfull type,
• noen bønder som driver ulovelig ulvejakt,
• Gustav, den eneste som er jevnaldrende med Vera på stedet, en artig type,
• med flere. Blant annet Brandos hund,
• Sappo, og ikke å forglemme
• diverse ulver, for ikke å snakke om
• sauene.

I motsetning til i den forrige boka har Ulvetanker også en del elementer av magi. Boka handler dessuten også litt om judo og korsang.

”Ulvespørsmålet” blir behandlet på en OK måte, uten at noen, verken tilhengere eller motstandere burde føle seg for støtt, skjønt man veit jo aldri om et såpass betent tema. Boka handler også om vennskap, sorg og savn, og om kjærlighet og håp. Språket er særpreget og har nerve, fortellinga er fengende og til tider riktig spennende på grensa til skummelt og med mye humor og varme. Kan man egentlig forlange noe mer? Mens andre forfattere kan bruke litt tid før den første ordentlig gode boka kommer ( hvis den noen gang gjør det da, enkelte forfattere ser jo ut til å ... eller glem det, dette har jeg da VIRKELIG gnålt nok om før!) har denne forfatteren lykkes fra første bok!

Nei, nå ble jeg på så oppløftet at ikke en gang 80 – talls-svisken Thats what friends are for (som altså forfatteren refererer til ) kan ødelegge humøret!