Hva faen håller man på med egentligen!

Scene: To kontorpulter etter hverandre med et skjermbrett i mellom.  To barne- og ungdomsbibliotekarer;

• Ingvild ( 40 +, men holder seg uforskammet godt) 
• Eli ennå ikke fylt 60

- Ingvild: Eli, i morgen er det filmopptak igjen!
- Eli: Ja, faaaen, nå igjen, ja hva skal vi finne på denne gangen da, Ingvild!
- Ingvild: Tjaaa, hva med bøker om fisking, vi har jo fått noen fiskebøker...
- Eli ( taster frenetisk) Ingvild, kom og se litt her du, vi har jo to bøker her da,  og så kan vi jo ta denne boka av Mikael Engström kanskje, men hva skal vi ta på ungdomsfilmen DENNE gangen da, Ingvild!
- Ingvild: ( kanskje ikke overvettes entusiastisk) hva med biografier, kanskje....
- Eli: tjaaa, vi kan jo se hva vi har....
- Ingvild: jeg kunne tenke meg å snakke om boka om Coco Chanel, den er ganske fin...
- Eli: da kan jo jeg ta den om Diana, kanskje... og så kan vi jo ta med noen andre i samme slengen for det her ble kanskje litt mye for jenter...

Litt seinere:

Eli: INGVILD! Kan vi ikke kle oss ut som Diana og Coco, vi har vel noe liggende, eller.... ? (Tenker seg om) Jeg tror jeg får spørre Wenche om vi jeg låne noe av henne, hun har sikkert noe som kan passe.

Morgenen etter:

Eli kommer inn på kontorlandskapet bærende med to fulle bæreposer og en fiskestang. Ved siden av skrivebordet står en svær gul trillebag med diverse klær og assesoirer.


 Og resultatet kan dere se her. Ingvild med egne klær, som enhver dannet person har hun selvfølgelig en sort drakt, på hodet en hatt kjøpt på Standard som for anledningen har et skjerf på bremmen. Eli med en lånt lilla draktjakke , det samme er øreklipsene, ringen og den lille vesken. Hælene kunne ha vært høyere men dessverre var W’s sko for små. Dumt for Eli. Nylonstrømpene er kjøpt for kr 23 på Kiwi, og Elis diadem er lånt fra en kollegas datter. Parykken er gjenbrukt og strengt tatt litt for mye krøller, men pytt. Åpningsreplikken er litt stiv, men undertegnede måtte superkonsentrere seg siden vi hadde hatt tre mislykkede opptak grunnet plutselig latterkrampe.  Her er forresten "fiskervideoen", med et noe mindre glamorøst antrekk, selv til bibliotekarer å være.

I flere år var jeg den eneste barne- og ungdomsbibliotekaren på NLB. På en medarbeidersamtale med sjefen min ble vi enige om at dette var i minste laget, så i september 2010 begynte min gode kollega Ingvild. Da måtte vi jo få fram på websida vår at vi nå var to barne- og ungdomsbibliotekarer, og det var da jeg kom på den geniale idéen at vi kunne lage en  Youtubevideoer, en for barn og en for ungdomssida. (Disse er selvfølgelig den fjernet nå , siden Ingvild ikke er ny lengre. ) Det var vår trofaste kameramann Jørgen som foreslo at vi kunne sitte midt imot hverandre ala Smith and Jones.


Som det skulle komme fram av Youtubevideoen improviserer vi ganske mye her, og det har vi vel egentlig fortsatt med. På dette opptaket begynt vi også å snakke om våre ”favorittbøker”, men da ble filmen litt lang. (En slik youtubevideo bør nok ikke overskride så veldig mye mer enn 2 minutter.

Riktig nok holder Smith and Jones her på i over 8, men tross alt, da! Ser forresten at jeg har hatt en av mine allerverste bad hair days akkurat på dette opptaket men skitt au; om 100 år er allting glemt!) Så Jørgen delte filmen, og la ut bokanbefalingene for seg. En annen inspirator er Kurt Olssons (eller rettere sagt Lasse Brandebys ) himla roliga intervjuer på taket på IKEA like ved en travel motorvei. Så alle våre seinere opptak er tatt utenfor NLB-bygningen. Nå har neppe vi det lydutstyret som vi må regne med at STV hadde og noen ganger blir bakgrunnstøyen litt høy, men pytt.


Her er det orkanen Berit som spiller oss et lite puss.  På denne videoen ser dere også at undertegnede får fullstendig latterkrampe. Dessverre kunne jeg ikke Pepperbakersangen utenat, så Jørgen måtte holde opp teksten, og plutselig så jeg det fullstendig latterlige i å synge med huet ut gjennom en forstørret pepperkake! Etter gjentatte opptak måtte vi bare gi opp. Vi har tross alt litt annet å gjøre på jobben også! (De fine pepperkakene er det forresten Ingvild som har laget.)


Hoffleverandøren hva utstyr angår er Standard, som sant å si har et noe varierende utvalg. Her er det Afrikas dyr som er temaet. Da vi hadde stilt oss opp foran kameraet med bøker og greier kunne Jørgen opplyse om at det ikke finnes tigere i Afrika så vi måtte improvisere aldri så lite grann. (Og er det noe vi barne- og ungdomsbibliotekarer virkeig er gode på så er det vel å ta ting på hælen!) Legg også merke til Jørgens festlige lydeffekter på slutten av filmen!


Min favoritt er kanskje dette opptaket, hvor vi er utkledd som vampyrer med svarte parykker og alt henhørende. Egentlig er vi blitt enige om at vi ikke skal bruke kostymer på ungdomsvideoene ( siden det kanskje kan virke litt barnslig) men da vi skulle snakke om bøker om rap kunne vi heller ikke dy oss. (Regner med at vi har bomma fullstendig på kleskoden her). Som det også skulle framgå har vi her funnet fram klær fra vår egen garderobe.


På dette opptaket fikk vi visse problemer med å plante flagget, noe Jørgen gjør litt moro av på slutten av filmen. Musikkinnslagene Jørgen bruker har kanskje mer referanser til voksne enn barn, men litt moro skal da de også ha det. Gubbens gamle islender har jeg skam å bekjenne brukt tre ganger nå, så note to self utgår den heretter.


Her et eksempel på at man kan klare seg med enkle midler, og hvor vi agerer vesener fra det ytre rom. Vi har rett og slett brukt aluminiumsfolie i tillegg til grønn sminke (Standard igjen) og noen artige antenner. (Også kjøpt for en billig penge på Standard.) Jørgen Kameramann døpte oss ganske raskt til Cyberbudeier.


Og på dette opptaket er undertegnede utkledd som mumie av remser fra et avlagt laken. Vi har vært relativt flittige med bruk av løsneser med bart men etter hva jeg skjønner har Ingvild blitt utsatt fra et visst press fra familien så dette er muligens det siste opptaket hvor hun benytter seg av denne artige effekten. Både Ingvilds parykk og vikinghjelmen er gjenbruk fra tidligere filmer.


Noen ganger benytter vi oss av statister. Her et opptak om fotballbøker, hvor direktøren himself mer enn villig slår et slag for favorittlaget sitt. Legg også merke til den litt uheldige flimringa på bildet. Det er rett og slett hår fra en muffe som Jørgen har tredd utenpå mikrofonen. Heretter har han sørget for at den er behørig frisert. (I bakgrunnen noen våryre kolleger som sparker fotball på plenen. )


Og her har Roald velvillig stilt opp som sinnamann. Roalds hatt er den samme som i Diana og Coco-filmen. (Folkens! Hva gjør vi ikke for å få mest mulig effektiv bruk av skattepenga deres. )
Og ellers? Ja, videoene kunne ha vært proffere. Hver film har som regel maks to opptak, hvis da ikke undertegnede bryter sammen i latterkrampe eller kommer til å si et stygt ord. Om det er bra nok det vi gjør må vi nesten overlate til andre å avgjøre. Noe av vitsen er at det skal være raskt og enkelt å lage. Og å lage Youtubevideoer ER virkelig ikke vanskelig . NLB har et ganske bra kamera, men man kan også lage helt greie filmer med et helt vanlig digitalt kamera. Å opprette konto på Youtube er også gjort i en fei! Så barne- og ungdomsbibliotekarer i det ganske land, sett i gang! Husk: man har ikke mer moro enn man gjør det til sjæl!

Videoene blir lagt ut på NLB-webben, hvor vi supplerer med bibliografiske opplysninger. Siden mange av våre brukere er blinde passer vi på å ha link til videoene siden det ikke er mulig å få fram embeddede videoer på leselist. (Slik også på denne bloggposten.) Og så prøver vi å huske på å beskrive situasjonen, si litt om hva vi har på oss etc. Så vidt jeg har talt riktig så har vi til nå laget i alt 36 videoer.

Og så over til tusenkronerspørsmålet. Hva synes målgruppa om dette? Ærlig talt! Aner ikke! Disse videoen har i hvert fall hatt en viss suksess på facebook, hvor undertegnede i sin PR-kåthet legger dem ut med den fromme forhåpning å øke antall treff på videoene. Kanskje de er morsomst blant andre bibliotekarer, og her har det heller ikke mangla på positive tilbakemeldinger! (Forhåpentlig ikke bare av rein barmhjertighet eller yrkessolidaritet. Og dermed kan jeg jo benytte anledningen til å takke alle kolleger for støtten. Uten dere hadde vi kanskje gitt oss nå! ) Ellers har jeg også hørt at noen har hatt moro med å vise en av videoene våre på et ledermøte for å få opp stemninga. Og kanskje vi kan ha gjort noe for å slå hull på den hardnakkede bibliotekarmyten.

Men: vi er (heldigvis) ikke de eneste som driver med dette, bare se på denne videoen fra Popkults julekalender hvor Stig Elvis himself på forbilledlig vis slår et slag for ”Eldreomsorgen i Kågedalen”. (Du husker vel hvem som anbefalte deg denne boka Stig Elvis!)

Tilbake til starten på dette innlegget. Vi har selvfølgelig alltid de beste ambisjoner om å forberede oss litt tidligere til neste gang, men det blir vel i siste liten da også!