Rapport fra Stavanger med omegn

De som er med:

• Maria, bor i vertikaltdelt rekkehus, er sammen med
• Lukas. Han er broren til
• Irina, som bor i arkitektegnet bolig, interessert i moter, har sangambisjoner og er noe selvopptatt,
• Joakim, forelsket i Irina, må gå om igjen et år på videregående, bor sammen med sin storebror
• Kenneth i en nedslitt leilighet. Det er broren som tar ansvar for dem begge, foreldrene er fraværende,
• Siss, bor i en nymalt lysegul enebolig, var før bestevenninne med Maria, men Maria er ikke lengre interessert i kontakt, har anoreksia, forelsket i
• Sebastian, som har ambisjoner som poet, skiller seg litt ut, og skriver ubehjelpelige dikt. Bor sammen med familien ( opprinnelig fra Chile) i en sliten høyblokk i Hillevåg (unnskyld meg altså, men KAN egentlig høyblokker være ”slitne”?), moren alvorlig syk, er forelsket i
• Irina, og det er Joakim også.
• Vi må heller ikke glemme hunden, herr Pei, som Joakim skaffer seg på uærlig vis.

Den hunden Joakim stjeler utenfor butikken er en såkalt Shar Pei. Det er en temmelig dyr rase og det som kjennetegner dette dyret er at den har ekstra mange rynker i pelsen. Opprinnelig er dette en kinesisk kamphund. Dyrets eventuelle symbolsk betydning i handlinga har i hvert fall ikke jeg oppdaget, men innrøm at den ser ganske morsom ut! Jeg hadde derimot ikke likt å møte den i fri dressur på joggeturen! Av en eller annen grunn er det også et hode av en (sovende?) Shar Pei som pryder omslaget på boka.

Handlinga er fra Stavangerområdet og ungdommene går på videregående.

Boka heter Blackout og er skrevet av Elen Betanzo. Dette er hennes tredje ungdomsbok, for den første ble hun nominert til debutantprisen uten å nå helt opp. (Kan jo ta med at hun også har skrevet en lettlestbok for barn. )

Første gang personene blir presentert får vi altså vite hvordan de bor, uten at dette sier så veldig mye om dem. Men litt snedig likevel. Boka er velskrevet, forfatteren benytter mye kryssklipping, med korte avsnitt hvor hver av personene spiller hovedrollen. Boka er godt sydd sammen. Den er på bare 141 sider, men forfatteren får sagt ganske mye med få ord.

Sentralt i handlinga er festen til Irina som – slik alenefester ofte gjør – ikke minst i ungdomslitteraturen, ender med en katastrofe, også for inventaret, her møbler av dyreste sort i den arkitekttegnede boligen. Jeg begynner å bli møkka lei av å lese om alle disse festene i ungdomsbøkene, men så er jo heller ikke jeg i målgruppa. Noen burde skrive en oppgave om skildring av alenehjemmefester, hvor alle blir fulle av usunne drikkevarer, og hvor folk ligger og spyr over doskåla, og det ene paret etter det andre forsvinner inn på soverommene etc etc. (Husker ikke om ALT dette skjedde i akkurat denne boka, eller om jeg forveksler med den boka jeg leser akkurat nå, men mye faenskap var det i hvert fall.)

Et tema i boka er Siss spisevegring, og da spesielt omgivelsenes reaksjoner, som er temmelig ubarmhjertige. Marias svik er et annet tema. Forfatteren viser også Marias avhengighet av kjæresten og hennes redsel for å miste ham, sikkert typisk for mange jenter. Andre temaer er vennskap, hvem kan man stole på, ærlighet etc. Og ikke å forglemme ungdommens wannabe-forhåpninger ( ikke noe gæernt med dem) - som Irinas sang-ambisjoner og Sebastians ønsker om å utgi bok.

Boka slutter ganske fikst.

Siden Sebastians far er poet med Pablo Neruda som ideal kan vi jo rett og slett avslutte med å høre på Victor Jara synge et dikt av denne store poeten.