Sider

søndag, juli 17, 2011

Ta vel i mot Kåre Kvadrat, Siri Spiss og Trond Triangel!

I dag skal det handler om hvordan mennesker blir framstilt i følebøker for barn – eller rettere sagt hvordan de kan og bør framstilles. Dette er som jeg har vært inne på før forskjellige meninger og teorier om. Vi har nettopp mottatt en følebok laget i samarbeide med TPB, basert på Prinsessen på erten. De har et større budsjett enn oss, også på følebokfronten. De lager så vidt jeg veit alle sine følebøker basert på eksisterende billedbøker. Og – utførelsen er profesjonell – men omdiskutert.
Her har vi prinsessen utenfor slottets port, som man ser i en svært forkommen tilstand. Det regner og håret henger ned. Selvom om bildet er stilisert spørs det om det blinde barnet kan oppfatte prinsessens forfrossne og lutende holdning, uten å ha en seende sammen med seg som kan fortelle hva bildet skal forestille. Men - kanskje det blinde barnet etter å ha trent på bøker produsert på denne måten etter hvert vil ha lettere for å tolke bildene. Men uuuups - legg merke til at prinsessen kun har fire (!) fingre. (Kan legge til at boka baserer seg på bilder i en bok i pixie-serien hvis noen husker denne serien.)

Her prinsessen i bedre form, sammen med prinsen. Selv om de er delvis i profil har tilretteleggeren passet på å få med begge armene på figurene.

Her dronningen. Skikkelig sprekt å la henne røyke sigar i en bok beregnet for barn. Tviler på om blinde barn vil skjønne at hun har en vifte i hånda.

Innimellom samarbeider vi på NLB med Make Design for å lage taktile bøker basert på utgitte billedbøker - da etter vårt valg. Da er vi i hvert fall sikra en god tekst. En fordel er også at det blinde barnet får tilgang til de samme bøkene som seende. Et eksempel er Albert Åberg, et annet er den populære Når To -serien av Tor Åge Bringsværd og Tina Solli. Under følger et par illustrasjoner fra Når to skal rydde. (Gyldendal forlag). Kanskje ikke det heftigeste av dagens rikholdige flora av norske billedbøker, men siden vi har fått etterspørsel etter bøker om barns hverdag valgte jeg et par i denne populære serien.

Her har vi originalen, et bilde av far og datter.

Og som man ser her er alle unødvendige detaljer fjernet. Og Eva har passet på at vi ser figurene i sin helhet. Legg også merke til de små prikkene og stripene på de ulike feltene, disse er også taktile. (Hmmm - ser at jeg ikke har fått med hele sida, så derfor er pappaens venstre hånd kutta på fotografiet. ) Siden både pappaen og jenta går igjen gjennom hele boka blir de etter hvert lettere å kjenne igjen. Og - her er heldigvis alle de fem fingrene med. (Når jeg samarbeider direkte med designeren får jeg se skissene på forhånd og har dermed alle muligheter til å komme med tilbakemeldinger).

Blei også litt frista til å ta med enda et eksempel fra Når to skal rydde. Her er to ekorn

som Eva har laget en mer skjematisk versjon av. Dette er bilder i såkalt "svällpapper" og de små prikkene dere ser er også taktile. (Her har fotografen også greid å kutte billedsida. Selvfølgelig er hele halen også på "pappa-ekornet" med!)

Kanskje jeg skal legge til at vi også har laget et par av bøkene i denne serien som "interfolierte" billedbøker, det vil si at vi legger inn plastark mellom sidene med blindeskrift ( eller punktskrift som det offisielt heter i dag) slik at blinde kan lese for sine barn. Da kan det også være nødvendig med en billedbeskrivelse, men dette får vi heller komme tilbake til en annen gang.

Vi kjøper også mange bøker fra det franske forlaget Les Doigts Qui Rêvent. Under et par eksempler fra en billedbok som vi har kalt Jeg er litt redd. (J'ai en peu peur). Boka omhandler et tema mange blinde små barn kan kjenne seg igjen i, engstelsen for å ta på ting de ikke veit hva er. (Som alle lett kan skjønne, det er noe helt annet å ta på noe man faktisk kan se. Da har du kontrollen hele tida. Bare prøv sjæl!)

Her er teksten "Jeg er litt redd for å ta på noe jeg ikke vet hva er" og vi ser en illustrasjon av to hender som tar på noe som skal være noe vått.

"Men når mamma tapper badekaret med varmt vann og såpebobler blir jeg glad igjen." Her er runde plastfigurer såpebobler. Legg merke til smilefjeset under teksten. Og på bildet over et misfornøyd fjes. Én - høyst berettiget - tilbakemelding jeg har fått er at blinde ikke har muligheter til å forstå at at dette er et smilende ansikt. Siden de faktisk aldri har sett en smilende munn. (Og faktisk er det jo bare i begrenset grad at munnvikene går oppover når man smiler, bare sjekk selv i speilet.) Intensjonen KAN være at også blinde småbarn skal lære seg disse internasjonale symbolene så fort som mulig (?). (Som selvfølgelig alle blinde unge er fortrolige med.)

Det samme forlaget har også produsert noen bøker for helt nybegynnere, blant annet beregnet for øvelser i punktskrift. Til slutt derfor noen bilder fra Klassen min. (Her har jeg tatt meg noen friheter i oversettelsen, også av selve tittelen. Måtte oversetterguden se nåde til meg på den ytterste dag, men lover at intensjonene har vært de beste!)

Her har vi Siri Spiss. Hun har musefletter. Og folkens: dette er genialt i sin enkelthet! Museflettene er to buster, en på hver side. (Får håpe at boka holder noen utlån før en eller annen klåfingra unge blir frista til å teste holdbarheten på boka :-)

Her har vi Trond Triangel. Han har piggsveis. Som Siri spiss er hele figuren kun en geometrisk figur, og håret er tre streker på hver side.

Og her Kåre Kvadrat med briller. Og en trekant til nese.

Her et eksempel på tekstside. (Det er viktig at det også er vanlige typer, så den voksne formidleren - for eksempel foreldre - enkelt skal kunne lese dette for unga.

Til slutt læreren som jeg har kalt Store Rektangel. Han har bart og skjegg. (Ansiktet er i filt og det er lagt oppå en annen rektangel i et mer stikkende materiale. ) Slik skjegg og bart kan føles. Kan jo legge til at boka er laget i sterke farger. Dette med tanke på barn med litt syn.

Da jeg fikk denne boka fra Frankrike ( og etter en del spetakkel med tollen som jeg skal spare dere for her, hva GIR dere meg! TOLL på følebøker for barn!) var jeg litt i tvil om små norske barn kjenner de korrekte geometriske begreper like godt som de franske sikkert gjør, men dette fikk jeg brekreftet fra pedagogisk hold at de kunne. (Eller i hvert fall burde!) Så da var det bare å holde tunga rett i munn og ikke surre med trekanter ... unnskyld triangler, kvadrater og rektangler.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar