”You’ve got to do the right thing”

Maja Mill helt tilfeldigvis meg av Bjørn Olav Hammerstad er en litt pussig bok med et klart moralsk budskap. For å sitere forlagsreklamen:

”Boken formidler på en realistisk måte menneskets, og også barnets, evne til å fange opp en indre uro, lete etter- og ansvarliggjøre seg selv, og i møte med klokskap erfare sannheten i Ibsens ord: ”Lykke, det er først og fremst den stille, glade, trygge følelsen av skyldfrihet."

Videre har forlaget for sikkerhets skyld lagt til et PS;
”Boken har et allment innhold/ er ikke forkynnende.”

Budskapet i boka er som følger:

• Du skal ikke lyve
• Ikke komme for seint på skolen
• Ikke skulke
• Og gjøre opp for seg hvis man har gjort noe galt.

Ikke vanskelig å være enig i noen av disse punktene, men det skal vel noe til å lage stor litteratur av det. Jeg lurer litt på hvor bekvemme unge lesere føler seg når de blir utsatt for såpass mange imperativer. Boka har 40 (!) kapitler, mange av kapitteltitlene med en klar formaning, noen (heldigvis) med litt humor.

Hovedpersonen er rundt 10 år. Hvor sannsynlig er det egentlig at et barn i den alderen tror at Sherlock Holmes eksisterer i virkeligheten? Jeg er også litt i tvil om 10-åringer kan få seg til å tro at en rektor prøver å kvitte seg med dårlige elever for å heve nivået slik at skolen kommer bedre ut av det på nasjonale prøver. Bokas beste side er fortellerstemmen, forfatteren har fått et ganske godt tak på jegpersonen, men handlinga burde vært stramma en god del inn. Likevel har boka fått ganske mye oppmerksomhet, blant annet er den med i Leselystaksjonen og Lydbokforlaget har produsert boka som lydbok.

KK GID 4 ever av Janne Aasebø Johnsen har også et klart budskap; mobbing i digitale medier og nettvett. Hovedpersonen (Vibeke) er 13 og altså noe eldre enn hovedpersonen i den forrige boka. Det er tydelig at hun er forfatterens talerør. Mens Maja Mill må ledes inn på den rette vei (av de voksne som veit best) er det Vibeke som her er den som ordner opp og prøver å snakke kompisen til fornuft. Også denne boka er fortalt i første person, fortellerstemmen er troverdig og levende og boka er ganske fengende.

Vibeke bruker er en del slanguttrykk, og bruk av slang i barne- og ungdomsbøker KAN jo være litt risikabelt, men får håpe at forfatteren kjenner ungdomsspråket bedre enn meg. Jeg reagerer også på noen litt pussige ”stavefeil” ; hun bruker konsekvent ”vaffal” og ”ånkli” mens teksten ellers er riktig stavet.

Også KAN man kanskje lure på om ikke onkel politi burde kjenne til mulighetene for å sende mailer fra andres PC-er med hjelp av hacking, uten at Vibeke – etter at hun ved en tilfeldighet selv oppdaget denne metoden – må streve for å overbevise politiet - for å reinvanske kameraten. Men dette kan kanskje stå på kontoen for dikterisk frihet. Dette er forresten andre boka om Vibeke og vennene hennes mens det ser ut som at Bjørn Olav Hammerstad er debutant.

Tittelen på denne bloggposten er et Malcolm X-sitat som filmtittelen Do The Right Thing av Spike Lee fra 1989 er inspirert av. Dette er kanskje den beste filmen av denne filmskaperen. Så da kan vi jo se litt på traileren før vi gir oss. Eller forresten, når vi likevel har beveget oss såpass langt vekk fra norske barns hverdag kan vi kanskje avslutte med Do The Right Thing av hip hop-gruppa Redhead Kingpin and the F.B.I. , også fra 1989.