Lettlest over en lav lest

Først tre leseløve-bøker;
Ferieplageren av Arne Berggren og Berit Sømme
er en bok i serien Løve Pluss. Her er et velkjent tema for denne forfatteren, sønn på hytta med mor og far og har helt andre oppfatninger om hva som er ekte ferie enn foreldrene. Sikkert mange som kan kjenne seg igjen her og moralen er vel å la unga slippe å være med på alskens sunne aktiviteter som bading etc etc hvis de ikke selv vil. Man kan kanskje si at boka er et kampskrift for ungas rett til å være stuegris.

Enda en Løve Pluss-bok er
Elyas på glattisen av Pouria Ruhi og Eivind Fonnaas Nilsen.
En kanskje ikke helt sannsynlig historie om noen gutter som spiller hockey mot noen slemminger. Bestemor som kommer på besøk fra Iran ordner opp når overmakta blir for stor.

Jeg er sterkest av Mario Ramos
er en bok i serien ”Min første leseløve” . Disse bøkene har STORE BOKSTAVER. (Husker ikke helt hva slike bokstaver kalles akkurat nå.) Denne boka er en lek med eventyrene, Lille Rødhette, De tre små griser, Snøhvit og de 7 dverger etc etc. MULIG den har litt mye tekst for en nybegynner men en ganske artig bok med noen heftige illustrasjoner.

Kåre og Ville jobber av Anneli Klepp
er en bok i Lesesart-serien. Dette er bøker med svært lite tekst og desto mer illustrasjoner. Og som alle veit, jo mindre tekstomfang desto større utfordring er det å få historien til å fenge.

Den mest vellykka boka på dagens lettlestliste er
Ha deg vekk av Sverre Henmo og Øyvind Torseter,
også en bok i Lesestart - serien. Historien har et gjenkjennelig tema for mange. Lille Jon gruer seg til å gå alene hjem fra skolen og selvfølgelig skjer det han frykter mest, han møter en slem gutt på hjemveien. Sikkert unødvendig å si, men til slutt ordner det hele seg på beste vis. Den allsidige illustratøren Øyvind Torseter får anledning til å vise (enda) en ny side av seg selv. Så kan man jo spekulere i hvilke illustrasjoner som appellerer mest til unga, Nils Axle Kantens tegneserieaktige men kanskje ikke direkte nyskapende tegninger i Klepps bok eller Torseters mer ”eksperimentelle”. Jeg veit i hvert fall hva jeg foretrekker men så er jeg jo ikke helt i målgruppa for å si det mildt.

BLOKKBOKSTAVER
Til slutt litt mer om STORE BOKSTAVER. Deichman kaller dette ”blokkbokstaver” og det er sikkert ikke dumt. Interessen for store ... eller unnskyld blokkbokstaver har svingt en god del. En periode var vi desperate etter å finne bøker med blokkbokstaver når ivrige foreldre med barn som hadde knekket lesekoden for akkurat blokkbokstaver kom på biblioteket. Vi hadde så og si INGENTING! Så kom det en pedagogisk nybølge over skolen i begynnelsen av 90 – åra, og da var blokkbokstaver i leseopplæringa plutselig det eneste saliggjørende - igjen. Og da nådde jo desperasjonen enda større høyder - før forlagene endelig fikk ut fingern. Bare noen få år etterpå var liksom blokkbokstaver ut igjen. Hvordan dette er nå er jeg (lykkelig) uvitende om siden vi bare driver med blindeskrift og lyd. Men konstaterer at det finnes en del på markedet. Så kanskje den pedagogiske pendelen har svingt seg litt igjen.