For de minste

Først to bøker om Frida, 5 år. Bøkene skal i følge forlaget være koselige og det er vel ingen grunn til å være uenig i det. Og hva mer skal jeg skrive? Dette er gjenkjennelige episoder fra en 5-årings hverdag, i Monster-Frida fantaserer Frida en del over det der med å likne på og over faste uttrykk som ”snytt ut av nesa på” etc og i Doktor-Frida er det en kjær eldre mann i nabolaget som blir utsatt for hennes doktorambisjoner. Grunntonen er trygg og språket er greit. Som jeg har vært inne på noen ganger før; småbarnsboka er en vanskelig sjanger og dette er verken bedre eller verre enn mye annet i sjangeren. Forfatteren heter Mari Sager og hun er debutant.

Kristoffer Weltzien er også debutant, boka heter Runde Rolf Røver og er en slags fabel om en røver som vil prøve seg i en vanlig jobb. Kona er Vakre Veronika Veiarbeider som han er veldig glad i og med i handlinga er blant annet noen andre røvere. Kanskje ikke helt uventet ordner jo alt seg til det beste for alle. Forlaget har virkelig satset på denne boka med solid papir og illustrasjoner av selveste Hilde Kramer.

Ikke noe gæernt med denne boka heller, verken i språk eller komposisjon, den KAN kanskje minne litt om Erlend Loes naivistiske stil, kjærlighetshistorien ga litt assosiasjoner til noen bøker av Rune Belsvik og for ikke å forglemme Tore Renbergs barnebøker, for eksempel de fine bøkene om Hando og Kjendo. Men i motsetning til disse mangler denne det lille ekstra. Kristoffer Weltzien er en av de forfatterne som er klekket ut av Barnebokinstituttets forfatterskole. Jeg har jo etter hvert lest noen bøker av elever fra denne sikkert utmerkede skolen, men foreløpig uten å ha blitt så vanvittig imponert.

PS: På barne- og ungdomsbokkonferansen i Stavanger var det et innslag om barne- og ungdomsbokforfatterskolene i Norge og Danmark, og alle var enige om disse skolene var gode og nyttige, og at elevene lærte mye og at de antakelig debuterte tidligere enn de ellers ville ha gjort. Sikkert riktig.