Livet i fjæra

Hovedpersonen i Maneten medusa av Margrethe Geelmuyden har all verdens dyder, og i tillegg vakkert hår. Sentralt i handlinga er ballet hvor prinsen skal finne sin utkårede og etter en del klabb og babb og intriger som gir assosiasjoner til såpeopera ***SPOILER*** vinner hun til slutt prinsen og de lever lykkelig i alle sine dager.

For å finne ut om hun virkelig har så vakkert hår som alle sier drar hun gjennom havet for å finne et speil, blir sittende fast på en kråkebolle, men ***SPOILER*** løsner til slutt.

Hvorfor heltinnen blir kalt Medusa er litt uforståelig siden denne mytologiske skikkelsen ikke er det man forbinder med et spesielt behagelig vesen. Kanskje på grunn av det tidligere omtalte håret. Vi møter også andre representanter fra havets fauna, noen snille, noen slemme, og som i boka Trond Torsk på eventyr (Olav Coucheron 1948) viser de forbausende kunnskaper om sin egen biologi og opprinnelse. Medusa viser også imponerende kjennskap til gresk mytologi. Ikke dårlig for en brennmanet!

Forlaget satser maksimalt på denne boka, med solid utstyr, delikat layout og prima illustrasjoner. I tillegg med en egen musikk-CD. Trass i at boka har fått utmerkede kritikker blei ikke jeg fenga. Ikke syntes jeg at replikkene var spesielt morsomme, og synes egentlig intrigen blei litt søkt. Persongalleriet kunne også ha vært mer spenstig. I det hele tatt fatter jeg ikke hva som er så fantastisk med denne boka. (Nå skal man i rettferdighetens navn ikke se bort fra at noe av årsaken kan være at jeg selv en gang blei angrepet av en brennmanet. En riktig ubehagelig opplevelse. )
Her bilde av en typisk brennmanet. Sjansene for at det er akkurat denne som gikk så brutalt til angrep på undertegnede den sommernatta på Hovedøya for ca 12 år siden er vel heller små, men slik så den i hvert fall ut!

Og her en representant for blåmaneter, som spiller en statistrolle i boka. Passer fint å ta med denne også i disse blånissetider.

Finner jeg da ikke noe positivt å si? Man får jo litt kunnskaper om livet i havet, noe jeg antar er noe av hensikten, men det er ikke alltid er like lett å skille fakta fra fantasi. Les heller Trond Torsk. En fin ting kan det jo være at dette forhatte dyret endelig får litt kred. Jeg kan heller ikke huske at maneter noen gang har fått æren av å være hovedperson i en bok. Så hvis du skal lese bare en fortelling om maneter i år så må det bli denne.

Ellers er jo Margrethe Geelmuyden mest kjent for sin glimrende innsats som frontfigur for aksjonen mot ambassadebygginga i Husebyskogen. Dessverre ser det ikke ut til at Dagsavisen har lagt ut det glitrende innegget hun hadde her om dagen mot Anders Hegers NIMBY - polemikk mot villaeierne i Montebello. Skal vi ta med denne appellen rettet til selveste Obama, også kanskje. Naivt kan man jo si men litt morsomt også da! Ingen midler skal være uprøvd!

Litt tilbake til boka igjen: her en høvelig melodi!