Den problematiske lettlestboka

Så har jeg pløyd meg gjennom en bunke med lettlestbøker.
Nemlig disse:
Samlagets Komet serie

• Jakta på Andy Anderssons Eftf av Arnfinn Kolerud (Illustrert av Per Ragnar Møkleby)
• Hjartekrigen av Liv Oddrun Larsen (Illustratør Henning Lystad)
• Den hemmelege vegen til månen av Eivor Vindenes (Illustratør Helena Ohlsson)
• Marie i kattepine av Kristoffer Karlsen (Illustratør Ellen Bergheim)

Lesehesten ( Aschehoug)

• Det æ’kke lov å grine hvis det ikke er blod av Rita Løvseth Sandnes (Illustratør Ella K Okstad)

Lesestart (Gyldendal)

• Pistolen av Linn T. Sunne (Illustratør Ketil Selnes)
• Jonas møter Anton Apekatt av Elen Fossheim Betanzo (Illustratør Steffen Olsen)

Og en leseløve

• Hunden av Sverre Knudsen (Løve pluss) (Illustratør Bendik Kaltenborn)

Jevnt over har bøkene gode illustratører, selv om ikke alle passer like godt til tekstene. Generelt kan man si at det er vanskelig å finne ( og sikkert også skrive) gode lettleste tekster. Og jeg tror det kreves større presisjon å skrive en god tekst enn å lage en god illustrasjon.

Gyldendals Lesestartserie er særdeles lekker i utstyret, med ”heldekkende” illustrasjoner. Spesielt Pistolen er en vellykket bok hvor illustrasjoner og tekst går opp i en høyere enhet for å si det litt høytidelig.

Eg hadde jo store forventningar til Koleruds bok. Teksten er litt småpussig typisk for denne forfattaren. Og med nokre overraskingar. Men bileta var feil. Eg synes ikkje dei passar til denne teksten. Då funkar layouten og illustrasjonane til boka Den hemmelege vegen til månen betre. Desse er det Helena Ohlsson som står for, ein illustratør eg har hylla med store ovasjonar før.

Men den boka jeg likte aller best var en bok i leseløveserien. Dette er en ujevn og til tider oppskrytt serie, men noen ganger glimter det til. Og nå snakker jeg om Hunden av Sverre Knudsen. (Pussig, reklamen er på engelsk!) Boka har et godt og spenstig språk og er samtidig litt skummel. Og slutten er ganske snedig. Hovedpersonen er Robert, 9 år, mor har forlatt ham og faren, de reiser til syden og finner en mor og datter i passende aldre og – en herreløs hund. Illustrasjonene av Bendik Kaltenborn følger opp på utmerket vis. Heldigvis står teksten også godt alene, bra for oss som jobber mest med tekst. Men det er noe slurv; et sted ( side 40) er det feil navn på moren til hun jenta og dessuten er et bilde feil plassert i forhold til teksten.

Mens mange av barne- og ungdomsbøkene blir stadig lengre, flommer det også over av stadig flere lettlest – eller lesestartbøker. Satt litt på spissen kan man nesten snakke om omvendte proporsjonale størrelser. Det er så man tar seg i å lure på om vi virkelig trenger alle disse bøkene. Det må være litt av en kamp for en stakkars nybegynner ( og foreldre) å finne fram i lettlestjungelen. Slik Knirk er inne på her.