Selv om den humorløse hovedrolleinnehaveren Charlton Heston ikke er av mine favoritter - og det faktum at han var leder for NRA er jo heller ikke til stjernens fordel - og trass i at den kvinnelige hovedrolleinnehaveren fra menneskeslekta hadde en svært passiv rolle ala tause Birgitte likte jeg filmen.
The Planet of Apes er altså en framtidsdystopi, tre astronauter foretar en tidsreise fra jorda og havner på en annen planet, hvor apene har makta og menneskene er de underutviklede og undertrykte. Filmens siste scene ( nei du bør kanskje ikke se den hvis du skal se filmen) gir jo ganske triste perspektiver.
Enten du har planer om se filmen eller ikke kan du jo kose deg med traileren.
Joa! Noen av actionscenene er kanskje litt klossete, som den der helten prøver å flykte, men det fine med disse gamle filmene er:
- at de tør å ta seg så god tid, for eksempel er det liksom ikke grenser for hvor lang tid våre helter bruker på å komme seg gjennom ørkenen.
- At vi får se så mye naturbilder (en stor del av filmen ble tatt opp i Arizona og California).
- Dessuten er det befriende å se filmer uten all den derre dataanimasjonen!
- Vi slipper all støyen som er typisk for moderne ”hyperaktive” actionfilmer og
- det er lange replikkvekslinger uten at det må skje noe annet hele tida - enn selve samtalen.
Det morsomste i filmen er forresten når den kvinnelige hovedrolleinnehaveren (blant apene) grøsser over å gi et avskjedskyss til Charlton Hesten - ha ha litt morsom stavefeil der, jeg mener Heston ... nei jeg mener jo Taylor - fordi hun syntes at han var så stygg! Ikke lot hun seg imponere over sixpakkene hans heller, ha ha!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar